Syv tips til en god samtale
Sjømannskirken har lang erfaring med å skape rom for den gode samtalen, både for privatpersoner og ledere som skal samtale med ansatte i en vanskelig situasjon. Her er syv praktiske tips.
Jan Stellef Rønningen har lang erfaring med å kurse bedrifter i hvordan de bør møte ansatte i krisesituasjoner, og han har flere råd til hvordan en som privatperson kan vise omsorg og snakke om vanskelige temaer. Hans råd er enkelt, ta en telefon eller oppsøk en venn, kollega eller familiemedlem, for man vet aldri om de har det vanskelig eller ikke.
- Først og fremst handler det om å bare være der. Ditt nærvær er i seg selv til hjelp, sier Rønningen.
En opplevelse av å bli sett
Har en mange tanker som kverner kan det være godt å lufte dem med noen.
- Når vi deler det vanskelige, blir det ofte mindre, det mister litt av kraften. Det er fordi vi er relasjonsvesener. Det dannes en relasjon, også over telefonlinjen, forteller Rønningen.
I denne relasjonen kan det formidles tilstedeværelse, omsorg, rådgivning, humor og delt dagligliv, forklarer han.
- Det skjer noe når man får lov til å fortelle om sin situasjon. Det gjør godt å være tenkt på, og det gir en opplevelse av å være sett og bekreftet som menneske, sier Rønningen.
Her er syv tips til hvordan du kan vise støtte og omsorg i telefonsamtalen:
1. Ikke ha det travelt i samtalen. Men det er selvsagt helt greit å signalisere hvor mye tid man har til rådighet.
2. Siden du ikke kan vise eller lese kroppsspråk på telefonen må du være tydeligere enn vanlig og være bevisst på varmen i din egen stemme.
3. Bruk navnet til den du snakker med på en naturlig måte. Forestill deg at dere sitter i en sofa og prater sammen.
4. Ta imot når folk betror seg. Møt følelser – gjerne med følelse i tilbakemeldingen – ikke rasjonaliser! Hvis en for eksempel sier: «Jeg er så redd for at sønnen min blir sittende fast i Thailand», så kan svaret være: «Ja, det skjønner jeg er en utfordrende situasjon å være i, både for deg og han. Takk at du deler det med meg». Ikke: «Det skal du ikke tenke på. Det er masse nordmenn i Thailand, og jeg har selv vært der og ble veldig imponert over samfunnet. De klarer seg».
5. En støttende samtale preges av dialog fremfor forelesning. La den andre slippe til! La det være luft nok i samtalen til at den andre kan ta ordet. Stillhet behøver ikke være negativt.
6. Ved bekymringer kan vi hjelpe hverandre med å gi en opplevelse av kontroll. I disse dager kan en dagsrytme være til hjelp, det å porsjonere nyhetsstrømmen, skaffe seg oversikt over en situasjon og bruke mestringsmekanismer som har virket tidligere.
7. Vi må holde motet oppe. Anerkjenn den andres ressurser. Håp kan være så mye: Du kan håpe at denne dagen blir litt bedre enn den du hadde i går. Du kan håpe at du i dag kan få snakket med noen som betyr noe for deg. Du kan håpe at tiltakene virker. Du kan håpe at når dette er over, vil naturen og miljøet på jorden ha kommet styrket ut. Du kan håpe at Gud hører din bønn for sønnen din som bor i utlandet.