Til stede for mennesker i krise

Det å være til stede for å møte mennesker når vanskelige situasjoner eller ulykker rammer i utlandet, er en av Sjømannskirkens viktigste oppgaver.

Sjømannskirkens involvering kan handle om alt fra enkeltskjebner som trenger psykososial oppfølgning, til å delta ved større katastrofer som rammer flere nordmenn i utlandet.

- I den personlige krisen handler det mye om å møte den enkelte og å være til stede, tilby samtaler for å sortere tanker, bearbeide følelser og inntrykk og hjelpe vedkommende med å stake ut en kurs for hvor veien kan gå videre, forteller Stein Vangen.

Han er ambulerende sjømannsprest i Sørøst-Asia og har bred erfaring i å møte mennesker i sårbare livssituasjoner.

- Noen kan også trenge hjelp med å gjenoppta en konstruktiv kontakt med familie og nettverk hjemme i Norge, og trenger oss som mellomledd. Andre trenger hjelp til å justere forventninger til hva de ulike offentlige instanser i utlandet kan hjelpe med, sier han.

- Ved naturkatastrofer, terror eller andre større katastrofer prøver vi å skape struktur og trygghet i en uoversiktlig situasjon og å hjelpe enkeltmenneskene å hente frem sine egne mestringsstrategier. Ofte hjelper vi også med å sette mennesker i kontakt med riktige institusjoner og kontaktpersoner for å hjelpe dem videre og i riktig retning, forteller Vangen.

Ved kriser av ulike art har Sjømannskirken tett kontakt med Utenriksdepartementet. Du kan lese mer om dette samarbeidet her.

I Norge er vi vant til at det offentlige hjelpeapparatet er der for oss dersom det oppstår en krise. Slik er det ikke i store deler av verden, heller ikke i Spania.

Trine Færevåg er sjømannsprest ved Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa og kommer tett på både folks gleder og sorger i livet.

- For dem som reiser til utlandet i kortere perioder er det tyveri av penger, pass og mobil, og akutte problemer med rus og psykiatri, eller andre akutte hendelser som preger henvendelsene, sier hun.

- Kriser knyttet til ensomhet, alderdom og død i nære relasjoner er gjentakende utfordringer for de fastboende nordmennene i området som kontakter oss. I tillegg kommer saker knyttet til rus og psykiatri også for denne gruppen, forteller sjømannspresten.

Sjømannskirkens oppgave i slike situasjoner er å være til stede for medmennesker. Det kan enten foregår gjennom en samtale i sjømannskirken eller ved et hjemmebesøk eller et sykehusbesøk.

Visste du at Sjømannskirkens ansatte gikk på over 3800 sykebesøk i fjor?Du kan lese mer om det her.

Sjømannsprest Stein Vangen påpeker at i utlandet kan det som hjemme er håndterlig fort bli en krise, fordi en er utrygg og kjenner ikke systemet.

- En kjenner ikke legen, en er redd for misforståelser og å få en kjemperegning. En kan føle seg truet på livet av det som hjemme kan være en bagatell. Her kan Sjømannskirken hjelpe nordmenn med å forstå de lokale forholdene, forteller Vangen.

I kriser som handler om sykdom, dødsfall i nære relasjoner eller brutte relasjoner kan Sjømannskirkens ansatte være medvandrere som hjelper en å forsone seg med en ny virkelighet.

- Sjømannskirken kan være til hjelp for å få folk til å se virkeligheten og ta ansvar for seg og sine, forteller Vangen.

Noen ganger kommer det henvendelser fra Norge.

- Vi opplever for eksempel at folk tar kontakt fra Norge fordi de ikke får tak i et familiemedlem og frykter at vedkommende har havnet i vanskeligheter. De lurer på om Sjømannskirken kan sjekke litt opp og prøve å opprette kontakt, forteller Vangen.

Også ressurssterke mennesker i gode jobber opplever kriser.

- Det kan være mye press i prestasjonspregede bransjer. Da står det ofte mye på spill og Sjømannskirken kan være en samtalepartner, en som hjelper å sortere tanker, forteller Vangen.

Ifølge de to sjømannsprestene har nordmenns reisevaner endret seg de siste årene.

- Det å reise har blitt veldig ukomplisert. Det går billige avganger hver eneste dag, spesielt til populære destinasjoner som Spania. Enkelte nordmenn bare drar, uten en gjennomtenkt plan for opphold, økonomi og gjerne også med bagasje i form av psykiske utfordringer eller misbruk, forklarer Færevåg i ved Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa.

Det har også blitt mer vanlig å reise veldig langt for å treffe relasjoner en oppretter på nettet.

- En drar til en ukjent kultur helt uten nettverk og langt fra nærmeste storby. For eksempel Filippinene er et svært område der det er enorme avstander og ingen andre nordmenn eller annet kjent i nærheten. Om ting ikke går som planlagt med de få relasjonene en har, kan dette by på store utfordringer, forteller Vangen.