«Anne» ble forsømt av sin alkoholiserte mor

Takket være god hjelp fra støttespillere har vi hjulpet mange barn til en bedre hverdag. Med din støtte kan vi hjelpe flere.

«Anne» gikk i fjerde klasse da moren bestemte seg for å forlate det vanskelige livet i Norge og søke lykken i Syden. De siste årene hadde alenemoren vært ut og inn av psykiatriske institusjoner. De tre andre barna hennes var alle plassert på ulike barnevernsinstitusjoner, men ikke «Anne».

På den internasjonale skolen i Spania fikk ikke Anne plass, men det stanset ikke moren fra å flytte. Snart var niåringen, mamma og bestemor på plass i solen. Der var det lett tilgang på billig alkohol og både moren og bestemoren var daglig på den faste puben på kjøpesenteret. De ble ofte værende der frem til midnatt og Anne ble overlatt til seg selv.

Tigging, sult og skuffelser

– Av og til, hvis mamma husket det, fikk jeg en hamburger og en brus, men ellers måtte jeg skaffe penger til mat på egen hånd, sier hun.

Mens Anne trodde verden hadde glemt henne, var det noen som brydde seg. Ved Sjømannskirken fikk de ansatte meldinger fra flere hold om en ustelt liten jente som gikk rundt på egen hånd store deler av døgnet. Diakonen ved kirken tok straks kontakt med moren, de var avhengige av å få henne til å samarbeide for å få den lille familien tilbake til Norge. Der hadde Sjømannskirken tatt kontakt med det norske barnevernet, som hadde lovet å følge jenten opp så snart hun var på norsk jord. Mens diakonen bearbeidet moren i ukentlige samtaler, fikk «Anne» tildelt en støttekontakt.

De ville sørge for å gi Anne en mest mulig normal tilværelse og inviterte henne til blant annet 17.mai-feiring.

– De tingene Sjømannskirken fikk meg med på, ble lyspunktene i hverdagen. Vi var på båttur og på stranden. Ellers bare pratet vi. For første gang siden jeg kom til Spania, kjente jeg på en slags trygghet.

Vi trenger din støtte for å hjelpe flere norske barn og unge i utlandet. Her kan du gi en gave.

Ble tatt hånd om av barnevernet

Til slutt ble moren overtalt til å reise tilbake til Norge. Der ble Anne tatt hånd om av barnevernet.

Ganske snart ble hun plassert i en fosterfamilie, hvor hun fremdeles bor i dag. Selv om Anne sjelden har vært i opposisjon, var det nok av utfordringer for den nye familien. Den største utfordringen var historiene den vesle jenta kom med da hun var i trygge omgivelser. Godt pakket inn under dynen om kvelden.

– Du vet, jeg gruet meg hver eneste kveld for å si god natt til deg fordi jeg ikke ante hva som ville komme. Hvis du sa «forresten visste du at», eller «skal jeg fortelle deg noe», visste jeg at nå kommer det noe vanskelig. Da skulle jeg ha rygg nok til å ta imot historien, og samtidig komme med et fornuftig svar uten å si noe stygt om mammaen din, sier «Signe».

Vi trenger din støtte for å hjelpe flere barn og unge i utlandet. Her kan du gi en gave.

Psykolog og samtaleterapi

Og en etter en kom historiene. Om svik, om overgrep, om vold og fyll. «Signe», mor til flere barn og utdannet pedagog, hadde det beste utgangspunktet for å håndtere det som kom. Likevel har det vært nødvendig både med psykolog og samtaleterapi i en incestgruppe.

– Jeg vil nok alltid ha noen skader på grunn av oppveksten. Samtidig gjør oppfølgingen, både fra familien og fra psykologen, at jeg klarer å leve bedre med det jeg har opplevd i barndommen, sier Anne.

Nå ser hun lyst på fremtiden. Hun går på en videregående skole hvor hun på sikt ønsker å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

– Tenk, hele barndommen min drømte jeg om en familie med hunder, kaniner og båt – og så fikk jeg alt. I tillegg har de gitt meg omsorg og trygghet. Jeg er så heldig! sier Anne som i dag er 19 år.

Takket være god hjelp fra støttespillere har vi hjulpet mange barn til en bedre hverdag. Med din støtte kan vi hjelpe flere.

Les flere historier fra mennesker som har funnet et hjem ute.