Les Jessi sin historie her.
Tuk-tuker, lastebiler og scootere suser forbi uten stans. Jessi Strøm (72) har begynt å bli vant til trafikken etter mange vintre i Pattaya. Likevel står hun lenge og nølende på fortauskanten før et lite hull gjør seg gjeldende. Med faste og raske skritt går hun over til den andre siden hvor skiltet «Den norske Sjømannskirken» står.
– Ofte kommer en thai og tar meg i armen og sier «jeg følger deg over jeg, mamma». At folk er så vennlige og hjelpsomme her, er noe av det jeg liker best med Thailand, sier Strøm på klingende rogalandsdialekt.
72-åringen har familie hjemme i Norge, men foretrekker å være i Thailand.
- Her er Sjømannskirken familien min, sier hun.
Strøm blir møtt med en god klem av en av de ansatte idet hun går inn porten til den norske kirken. Hun fyker inn på kjøkkenet og tar på seg arbeidsklærne. Snart vil hagen være full av nordmenn som ønsker grøt, saft og vafler.
– Selv i 30 varmegrader er det lange køer av folk som ønsker risengrynsgrøt hver lørdag, sier hun og setter en stor kjele på bordet ute i hagen.
Grøtserveringen er et fast ritual for Jessi Strøm. Hver eneste lørdag og tirsdag hjelper hun til med vaffelsteking og servering i kirken. Har hun tid til overs setter hun seg ned og prater med gjestene.
- Den dagen jeg ikke trengs her lenger, har jeg ingenting i Thailand å gjøre. Jeg trenger sjømannskirken som et holdepunkt.
Jessi er en av mange som har funnet en ekstra familie i Sjømannskirken. Med din støtte kan flere finne fellesskap og tilhørighet ute.
Les flere historier fra mennesker som har funnet et hjem ute.