Les Trygve sin historie her.
Trygve er bare en av mange nordmenn som hver dag får besøk av ansatte og frivillige i Sjømannskirken verden over. Med din hjelp kan vi nå enda flere og fortsette å være en støtte både i gode og vonde dager.
Han sitter i rullestolen sin i den frodige hagen til sykehjemmet Casa Verde i Torrevieja og venter. Så ser han Lisen Hamer fra den lokale sjømannskirken komme gående. Hele ansiktet hans sprekker opp i et stort smil.
- Du er noe av det flotteste mennesket jeg har truffet! sier enkemannen Trygve Waldin (83) i det hun kommer bort og gir ham en solid klem.
For Trygve er fredag ukens beste dag. Da har den lokale sjømannskirken sitt faste treff for de rundt ti norske beboerne på Casa Verde. Beboere har i all hovedsak ikke pårørende i Spania, og får dermed ikke besøk av andre enn medarbeidere og frivillige fra Sjømannskirken.
- Jeg ser frem til denne dagen hele uken. Da får jeg kommet meg litt ut og har et godt og koselig samvær med de andre her, og ikke minst med dere i Sjømannskirken. Det er så godt med litt latter og moro, sier Trygve til Lisen og smiler.
De to sitter ovenfor hverandre i hagen hvor de tar seg tid til å prate litt før de går inn til de andre. Samtalen er en fortsettelse av en de startet på mandag. En samtale som handlet om at Trygve også kan ha tunge dager på sykehjemmet. Om at det ikke alltid er like greit å være MS-syk og pleietrengende uten å ha familie rundt seg til støtte og oppmuntring.
- Jeg er deg evig takknemlig for at du kom og pratet med meg på mandag, sier han til Lisen og blir blank i øynene.
- Det var jo fordi jeg visste at du ikke hadde det bra. Og da er det godt å prate litt Trygve, svarer hun mildt før hun stryker en hånd over kinnet hans.
- Ja det er det, sier han stille.
Vi trenger din støtte for å skape et hjem ute. Her kan du gi en gave.
Etter en stund avslutter Trygve og Lisen alvorspraten og gjør seg klare for sang, prat og moro med de andre beboerne på sykehjemmet.
Trygve hilser smilende på de andre idet Lisen triller han inn på rommet som er pyntet med norske flagg i vinduet.
På en liten hybel-komfyr står ertestuing, kjøttkaker og poteter og putrer i store kasseroller. Rundt 15 personer sitter rundt et langbord og gleder seg til hjemmekjær mat. De fleste er norske, men det er også noen svenske beboere. Det er mange som vil være med på fredagssamlingen og Lisen varter opp med både mat og klemmer før hun deler ut sangbøker til de fremmøtte.
Snart fylles rommet med sangen “Mellom bakkar og berg”, som snart blir avløst av “De nære ting”. Den rundt to timer lange seansen med middag, sang og lystig prat avsluttes tradisjonen tro med Sjømannskirkens vafler og kaffe.
- Vi blir som en familie disse fredagene. Jeg gleder meg allerede til neste gang, sier Trygve da Lisen takker for seg med en god og lang avskjedsklem.
Trygve er bare en av mange nordmenn som hver dag får besøk av ansatte og frivillige i Sjømannskirken verden over. Med din hjelp kan vi nå enda flere og fortsette å være en støtte både i gode og vonde dager.
Les flere historier fra mennesker som har funnet et hjem ute.