Reportasje:Fra mareritt til eventyr
Thomas Esperø flyttet til utlandet for å studere og spille fotball, men skadetrøbbel og koronavirus var nær ved å sette en stopper for USA-drømmen. En sykkeltur med sjømannspresten ble redningen.
Thomas Esperø fra Bømlo var 18 år gammel da han pakket fotballbagen og satte seg på flyet til USA. Han hadde fått idrettsstipend og skoleplass på et universitet i Florida.
– På toppidrettsgymnaset hadde jeg spilt fotball for rekruttlaget til FK Haugesund, men jeg innså etter hvert at drømmen om en proffkarriere i Norge ikke ville gå i oppfyllelse. Så da jeg fikk muligheten til å kombinere studier og fotball i USA, og samtidig få dekket omtrent alt av skolepenger, var valget enkelt, sier han.
Men de første årene som utenlandsstudent skulle bli alt annet enn enkle for Thomas.
Sesong på sidelinjen. Sommeren 2019 var Thomas på plass på Nova Southeastern University i Fort Lauderdale, like nord for Miami. Han var innstilt på å gjøre det han kunne for å lykkes både på skolebenken og på fotballbanen. Men etter et par kamper gikk det galt. Han pådro seg en kraftig hjernerystelse og ble satt ut av spill i flere uker. Da han kom tilbake på laget, spolerte en ny skade store deler av sesongen.
Før jul ble Thomas innkalt til et møte med treneren. Han mente det kunne være lurt for den unge bømlingen å finne et nytt lag på en annen skole. I en annen by.
– Det var en nedtur. Jeg trivdes godt både på skolen og i det varme klimaet, men jeg forsto at det måtte bli sånn.
Da Queens College i New York ville signere Thomas, valgte han å takke ja. Selv om overføringen innebar flytting til en ny by neste semester, fikk han beholde stipendet og fortsette fotballkarrieren og den påbegynte bachelorgraden i økonomi. Men så brøt koronapandemien ut. Thomas valgte som tusenvis av andre norske studenter i utlandet å dra hjem før grensene stengte i mars 2020.
Sjømannskirken er til stede i utlandet når livet blir utfordrende. Med din hjelp kan vi være til stede for enda flere!
Thomas Esperø fra Bømlo var 18 år gammel da han pakket fotballbagen og satte seg på flyet til USA. Han hadde fått idrettsstipend og skoleplass på et universitet i Florida.
– På toppidrettsgymnaset hadde jeg spilt fotball for rekruttlaget til FK Haugesund, men jeg innså etter hvert at drømmen om en proffkarriere i Norge ikke ville gå i oppfyllelse. Så da jeg fikk muligheten til å kombinere studier og fotball i USA, og samtidig få dekket omtrent alt av skolepenger, var valget enkelt, sier han.
Men de første årene som utenlandsstudent skulle bli alt annet enn enkle for Thomas.
Sesong på sidelinjen. Sommeren 2019 var Thomas på plass på Nova Southeastern University i Fort Lauderdale, like nord for Miami. Han var innstilt på å gjøre det han kunne for å lykkes både på skolebenken og på fotballbanen. Men etter et par kamper gikk det galt. Han pådro seg en kraftig hjernerystelse og ble satt ut av spill i flere uker. Da han kom tilbake på laget, spolerte en ny skade store deler av sesongen.
Før jul ble Thomas innkalt til et møte med treneren. Han mente det kunne være lurt for den unge bømlingen å finne et nytt lag på en annen skole. I en annen by.
– Det var en nedtur. Jeg trivdes godt både på skolen og i det varme klimaet, men jeg forsto at det måtte bli sånn.
Sjømannskirken er til stede i utlandet når livet blir utfordrende. Med din hjelp kan vi være til stede for enda flere!
Da Queens College i New York ville signere Thomas, valgte han å takke ja. Selv om overføringen innebar flytting til en ny by neste semester, fikk han beholde stipendet og fortsette fotballkarrieren og den påbegynte bachelorgraden i økonomi. Men så brøt koronapandemien ut. Thomas valgte som tusenvis av andre norske studenter i utlandet å dra hjem før grensene stengte i mars 2020.
Krevende oppstart. Da Norge noen måneder senere lettet på reiserestriksjonene, bestemte Thomas seg for å vende tilbake til USA. Utenlandske studenter var fritatt for landets innreiseforbud.
– Jeg kunne ikke sitte hjemme på Bømlo og vente. Jeg trodde nok det verste var over og tok sjansen.
Men hans første møte med New York har brent seg fast i minnet.
– Jeg tror egentlig ikke jeg skjønte hvor alvorlig koronapandemien var før jeg sto alene på Times Square. Gatene hvor det vanligvis var yrende folkeliv var helt tomme. New York var som en spøkelsesby.
På sensommeren var smittetallene igjen på vei oppover, og amerikanske myndigheter innførte strenge koronatiltak for å unngå en ny smittebølge.
– Skolen var stengt og fotballtreningene avlyst. Jeg kjente ingen og savnet et sosialt liv. Det var veldig krevende. Da lurte jeg litt på hva jeg hadde begitt meg ut på.
– Vurderte du å avbryte studiene og flytte tilbake til Norge?
– Nei. Jeg liker å fullføre det jeg har begynt på. Men da jeg satt alene på hybelen i New York, og ikke ante om, eller når, skolen skulle åpne igjen, da begynte tankene å svirre. Jeg tror de fleste som var her under pandemien følte på ensomhet og uvisshet, frykt og frustrasjon, sier Thomas.
Vendepunktet. De første dagene i storbyen ble det mange telefoner hjem til foreldrene på Bømlo bare for å få litt selskap.
– De oppfordret meg ganske tidlig til å kontakte Sjømannskirken. Pappa jobbet i det maritime da jeg var barn, og familien var med da han var utstasjonert i Dubai og Los Angeles. I de periodene spilte Sjømannskirken en viktig rolle for oss.
– Oppsøkte du Sjømannskirken i New York?
– Jeg sendte først en melding. Jeg tenkte at Sjømannskirken var stengt, som alt annet i denne byen, og at de ansatte hadde reist hjem. Men heldigvis var det folk på huset. Sjømannsprest Odd Inge Tangen ønsket meg velkommen og inviterte meg med på sykkeltur.
Vi leide bysykler og så viste han meg rundt i byen. Det ble en vanvittig fin dag. Den sykkelturen ble et vendepunkt for meg.
– På hvilken måte?
– Jeg følte meg plutselig ikke så ensom lenger. Hverdagen ble rett og slett mye bedre og lettere. Odd Inge ble en veldig god venn. Det at jeg hadde noen å være sammen med, noen å snakke med, hadde mye å si for min trivsel og min motivasjon for å bli værende i USA.
Thomas (til høyre) sammen med Sjømannsprest Odd Inge Tangen og andre studenter på piknik i Central park.
(Artikkelen fortsetter lenger ned)
Hver dag jobber Sjømannskirken for å tilby en hjelpende hånd og et lyttende øre til dem som står alene i utlandet. Studenter er en viktig målgruppe for oss, fordi vi vet at det kan være utfordrende å være ung og alene på et nytt sted.
Vi møter studenter som opplever kriser, ensomhet og utfordringer i hverdagen. I utlandet finnes ikke nødvendigvis det samme støtteapparatet man er vant til hjemme i Norge. Sjømannsprestene for studenter jobber også forebyggende for å bli kjent med studentene. På den måten mener vi at vi kan senke terskelen for å ta kontakt, om livet blir vanskelig eller det oppstår en krise.
Vi er til stede i utlandet for deg og dine dersom noe skulle skje. Men vi er avhengig av bidrag fra gode givere for at vi fortsatt skal kunne være der i fremtiden!
Vil du være med å bidra, slik at vi fortsatt kan være til stede når det skjer akutte kriser?
Thomas er full av lovord om sjømannsprest Odd Inge Tangen og hans etterfølger Jofrid Landa.
– De har begge mye livserfaring til å være så unge. Vi snakket sammen om alt, fra de helt hverdagslige og uviktige tingene til de mer dype spørsmålene. De var veldig åpne og inkluderende, og hadde en væremåte som gjorde at jeg alltid hadde lyst til å komme tilbake til dem. For meg ble sjømannsprestene som et ekstra familiemedlem, og Sjømannskirken et hjem langt hjemmefra.
– Holdt du kontakten med Sjømannskirken da skolen gjenåpnet og fotballsesongen startet opp igjen?
– Ja, jeg ble så glad i de kjekke folkene der så jeg stakk innom omtrent hver gang jeg var på Manhattan. Det viste seg også at vi var flere norske studenter i byen, og jeg var ofte med på pikniker i Central Park, Ung i New York-treff og grillkvelder på takterrassen til Sjømannskirken.
Historisk triumfferd. Etter tre år i New York, og en bachelor i økonomi på CV-en, bestemte Thomas seg for å forlenge oppholdet i USA. Han flyttet nordover, til den lille byen Rindge i New Hampshire. Han begynte på en mastergrad i energi og bærekraft ved Franklin Pierce University. Samtidig fikk han mulighet til å spille fotball på universitetslaget Ravens.
– De spiller i den nest øverste divisjonen for universitetslag og hadde store meritter fra tidligere. Da jeg signerte for dem hadde jeg håp om å få være med på noe stort.
I New Hampshire fikk Thomas endelig oppleve suksess på fotballbanen. I 2023 bidro han sterkt til Ravens historiske triumfferd, og vant fire av fire mulige regionale og nasjonale mesterskapstrofeer.
– Det var virkelig en drøm som gikk i oppfyllelse og en perfekt avslutning på USA-eventyret, sier han.
Klar for ny hverdag. Det siste halvåret har Thomas bodd hjemme hos sine foreldre på Bømlo. Han har spilt på A-laget til Bremnes i 4. divisjon, og fullført mastergraden sin.
Snart skal 23-åringen på flyttefot igjen, men trolig uten fotballsko i bagen denne gang. Thomas har nemlig fått jobb i firmaet PwC Norge i Stavanger. Erfaringene fra utenlandsoppholdet kan komme godt med når han nå skal hjelpe kunder med å løse alt fra klimakrisen til eldrebølgen.
– Jeg ville aldri vært foruten de fem årene i USA. Oppturene og nedturene var verdifulle og lærerike erfaringer, og de har vært med å forme meg til den jeg er i dag.
Artikkelen om Thomas sto første gang på trykk i Hjem nr. 4/24.
I New Hampshire fikk Thomas endelig oppleve suksess på fotballbanen. I 2023 bidro han sterkt til Ravens historiske triumfferd, og vant fire av fire mulige regionale og nasjonale mesterskapstrofeer.
– Det var virkelig en drøm som gikk i oppfyllelse og en perfekt avslutning på USA-eventyret, sier han.
Klar for ny hverdag. Det siste halvåret har Thomas bodd hjemme hos sine foreldre på Bømlo. Han har spilt på A-laget til Bremnes i 4. divisjon, og fullført mastergraden sin.
Snart skal 23-åringen på flyttefot igjen, men trolig uten fotballsko i bagen denne gang. Thomas har nemlig fått jobb i firmaet PwC Norge i Stavanger. Erfaringene fra utenlandsoppholdet kan komme godt med når han nå skal hjelpe kunder med å løse alt fra klimakrisen til eldrebølgen.
– Jeg ville aldri vært foruten de fem årene i USA. Oppturene og nedturene var verdifulle og lærerike erfaringer, og de har vært med å forme meg til den jeg er i dag.
Artikkelen om Thomas sto første gang på trykk i Hjem nr. 4/24.
Les mer om vårt arbeid:
