Venninnene Astrid Haug fra Stavanger, Solveig Monsen, Signe Nesse og Kirsten Opdal fra Bergen var noen av de første som besøkte den nye kirken på Solgården tidlig i 1980-årene.
Sjømannskirken
Kirken på Solgården ble høytidelig vigslet 4. mai 1980.
Sjømannskirken
Gudstjenestene i fullsatt kirke på Solgården i 1980-årene.
Sjømannskirken
Kirken på Solgården ble fra starten av en populær kirke. Ukjent årstall.
Sjømannskirken
Mor og barn gruppe ved sjømannskirken i Albir i 2004.
Espen Feilberg-Jacobsen/Sjømannskirken
Sjømannskirkens vafler i Albir-Villajoyosa ble kåret til verdens beste i 2004.
Sjømannskirken
12–16. oktober 2005 ble 30-årsjubileet for Minnekirken på Solgården feiret.
Magne Turøy
Barnekor synger under Solgårdens 30-årsjubileum i 2005.
Magne Turøy/Sjømannskirken
Norske konfirmanter i Albir-Villajoyosa i 2005.
Siri Lund/Sjømannskirken
Kaffe og vafler på sjømannskirkens terrasse i Albir, ukjent årstall.
Espen Feilberg-Jacobsen/Sjømannskirken
17. mai i Albir-Villajoyosa 2006.
Sjømannskirken
Sjømannskirkens hjertevarmeaksjon i Albir i 2010.
Sjømannskirken
Gudstjeneste på Solgården i 2013.
Sjømannskirken
Etableringen på Solgården i Villajoyosa på den spanske Costa Blanca-kysten i 1979, var Sjømannskirkens første forsiktige steg mot et arbeid rettet mot norske turister i utlandet.
Historien startet allerede i 1960-årene, da private flyreiser ble stadig billigere og nordmenn oppdaget Syden. Både charterturister og helseturister søkte varmere klima, og et populært alternativ ble Costa Blanca-kysten i Spania. Det varme klimaet hadde en positiv helseeffekt for mange, men organiseringen kunne til tider være vanskelig. Både funksjonshemmede og syke trenger tilrettelegging som ikke alltid er mulig å få til på et vanlig kommersielt hotell. Noen ildsjeler fikk ideen om å etablere et eget feriesenter for utviklingshemmede, funksjonshemmede og andre som trengte tilrettelegging i Spania. Etter å ha startet et andelslag og samlet inn penger åpnet de det norskeide feriesenteret Solgården i 1972.
På Solgården ble det også bygget en kirke, som gave fra Olav Strømmes minnestiftelse. Olav Strømmes Minnekirke skulle i hovedsak brukes av gjester og ansatte ved feriesenteret, og det første året fulgte en norsk prest alle grupper gjester til Solgården. Det viste seg imidlertid raskt at også andre nordmenn som hadde bosatt seg i området ønsket å bruke kirken, og at en derfor burde få på plass en ordning med fast prest i Minnekirken.
Løsningen ble å hente inn en norsk sjømannsprest. En avtale ble tegnet med Sjømannskirken, der minnestiftelsen skulle stå for prestens lønning i to år, samtidig som Solgården også fortsatt skulle være ansvarlig for driften av eiendommen og kirkebygget. Sogneprest Torleif Worren ble ansatt som den første sjømannspresten, innsatt i tjenesten ved en stor festgudstjeneste 18. mars 1979. Både hjemmesekretær i Sjømannskirken Halfdan Bondevik og biskop Kaare Støylen var til stede, og Bondevik omtalte festgudstjenesten og festlighetene rundt som: «en merkedag som knapt vil gå av minne» og «en sjøsetting av norsk kirke i utlandet».
Sjømannskirkens engasjement ved Solgården var et av de første konkrete resultatene av en omfattende omstillingsprosess i organisasjonen som tok til i 1970-årene. Og med virksomheten på Costa Blanca-kysten beveget Sjømannskirken seg inn på et helt nytt territorium. Satsingen på Solgården var et omdiskutert og kontroversielt valg. Krefter både innad i og utenfor Sjømannskirken motsatte seg i begynnelsen tanken på at organisasjonen skulle bruke midler og krefter på det de hevdet var rike nordmenn som satt på stranden i Spania. I virkeligheten var hovedparten av nordmennene som oppholdt seg på Costa Blanca minstepensjonister og trygdede som av helsemessige årsaker hadde rømt fra den norske vinteren.
Gjennom store deler av 1980- og 1990-årene fortsatte det norske miljøet på Costa Blanca-kysten å vokse. Det ble imidlertid tydelig at Minnekirken ikke lå sentralt nok til i forhold til de norske turistene, og lokalene egnet seg heller ikke til alle typer aktiviteter. I tillegg til å opprettholde tilbudet ved Minnekirken på Solgården, begynte derfor Sjømannskirken å se seg om etter et egnet sted for en ny sjømannskirke. Valget falt på byen Albir – midt i kjernen av fastboende og ferierende nordmenn.
Den nye sjømannskirken ble innviet høsten 1996, og utviklet seg til å bli et populært sosialt, kulturelt og religiøst sentrum for nordmennene i området. Både i årene før og etter årtusenskiftet var stasjonen den best besøkte av alle sjømannskirkene. I toppåret 2005 besøkte over 60 000 kirken. Og per 2014 er fremdeles sjømannskirkene i Albir-Villajoyosa av de best besøkte av organisasjonens kirker.
Med både sjømannskirke i Albir og Minnekirken på Solgården, deles aktivitetene etter hvilket lokale som er best egnet. I Minnekirken blir det fremdeles holdt gudstjenester, «fest på kjerka», samt alle kirkelige handlinger som bryllup og konfirmasjon.
Hverdagsaktivitetene er knyttet til sjømannskirken i Albir, med åpningstider både på formiddag og kveld. Aktiviteter som lørdagsgrøt, kulturkvelder, sjømannstreff og barnekor er populære. Her samles også den aktive boccia-gjengen hver tirsdag og torsdag til konkurranse og felleskap.
I tillegg til aktiviteter og kirkelige tilbud har sjømannskirkene i Albir-Villajoyosa også hatt mange diakonale oppgaver. Syke- og hjemmebesøk har vært en viktig prioritering, og som eksempel ble det i 2004 utført 616 slike besøk.
Selv om Sjømannskirkens arbeid på mange måter har vært rettet mot pensjonister siden etableringen på Costa Blanca-kysten i 1979, har også norske familier, barn og unge blitt en stadig viktigere målgruppe. Det har derfor blitt startet aktiviteter som småbarnstreff, barnegospel og ungdomsklubb. I 2007 ble også Familieveiviseren opprettet som et støttetilbud til norske barnefamilier i området.
Kilder