Historien tilSjømannskirken i Berlin

Så tidlig som i 1906 ble en egen norsk menighet etablert i Berlin, under tilsyn av biskopen i Oslo. Menigheten hadde ikke egen kirke, men i ulike perioder var det norske prester som holdt gudstjenester for dem. Arbeidet var i stor grad finansiert av Svend Foyns Missionsfond. I 1924 overtok sjømannskirken i Hamburg ansvaret for menigheten. Sjømannspresten kom til Berlin en gang i måneden for å holde gudstjenester, først i en dansk kirken og senere i den svenske Victoriaförsamlingens lokaler i Landhausstrasse i Wilmersdorf (Victoriaförsamlingen er en svensk menighet som hadde holdt til i Berlin siden 1903).

I 1980-årene overtok Sjømannskirkens studentprest for en kort periode ansvaret for den kirkelige betjeningen av nordmenn i Berlin, før det igjen ble tilbakeført til sjømannskirken i Hamburg.

I Berlin var det verken et norsk skip eller en norsk sjømann i sikte, men med mandatet som Norsk kirke i utlandet ble det likevel naturlig å etablere seg i storbyen hvor ca. 900 nordmenn oppholdt seg i første halvdel av 1990-årene – det var norske forretningsfolk, barnefamilier, kunstnere og studenter.

I september 1995 ble Kjell Asgeir Skartseterhagen ansatt som Sjømannskirkens første prest med fast base i Berlin. Tiltaket var et samarbeid med Svenska kyrkan i utlandet, og presten fikk base i lokalene til Victoriaförsamlingen. Sjømannskirkens tilstedeværelse i byen ble de første årene definert som et prøveprosjekt, før arbeidet ble vedtatt som fast virksomhet i 2002.

Antallet nordmenn har holdt seg relativt stabilt i årene Sjømannskirken har vært til stede i Berlin, og i 2011 bodde rundt 1000 nordmenn i Berlin.Sjømannskirken har siden starten drevet oppsøkende virksomhet blant nordmennene, hovedsakelig gjennom deltakelse på ulike norske arrangementer. I tillegg til å ha ulike tilbud for småbarnsfamilier og ungdom, har et viktig mål de siste årene vært å etablere seg som en kulturarena for de mange norske kunstnerne i Berlin.

Samarbeidet med Victoriaförsamlingen ble viktig for Sjømannskirken, og gjorde at en kunne tilby et langt bredere menighetstilbud for nordmennene enn organisasjonens budsjett i utgangspunktet gav rom for. Sjømannspresten har også hatt tett kontakts med studentorganisasjonen ANSA om tilbud for norske studenter i Berlin, med norske foreninger i byen og med den norske ambassaden.

I en by med stort kirkelig mangfold falt det også naturlig å delta i ulike økumeniske fora, i tillegg til å ha kontakt med den lokale tyske prestegruppen og danske og finske menigheter.