NORSK SKIPSTRAFIKK: Den norske skipstrafikken på den britiske havnebyen Blyth var betydelig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Bildet viser bygging av skip i dokkene i Blyth, ukjent årstall.
Foto: National Renewable Energy Centre (NAREC)
På slutten av 1800-tallet var den britiske havnebyen Blyth godt besøkt av norske skip, og Sjømannskirken etablerte derfor virksomhet her i 1893. Arbeidet ble lagt ned igjen i 1938.
Blyth på den engelske nordøstkysten var en viktig utskipingshavn for kull, og norske skip var involvert i denne frakten. Sjømannskirken etablerte seg i havnebyen i 1893 i et gammelt kapell. En tidligere skipsfører, A. P. Salvesen, ble ansatt som assistent med ansvaret for den daglige driften av leseværelset, mens sjømannspresten i North Shields med jevne mellomrom kom for å holde gudstjenester og utføre andre kirkelige handlinger.
På begynnelsen av 1900-tallet var Blyth en by i sterk vekst, og med stor skipstrafikk. Og i Sjømannskirkens jubileumsberetning fra 1914 kan en lese følgende rapport fra havnebyen: «Som nævnt er Blyth en by i sterk vekst. Dens kulutskibning har i de siste 28 aar vokset fra 150 000 til ca. 5 mill. tons om aaret … Der er i de sidste aar kommet omtrent 1000 norske skibe til Blyth med en besætning av 12–13 000 mand. Dertil kommer saa dansker og svensker.» Med andre ord var grunnlaget godt for å drive sjømannskirke i Blyth.
Første verdenskrig la imidlertid en demper på skipsfarten på byen. Etter krigens slutt fikk kulleksporten på ny et oppsving, og årene frem til 1920 var det gode tider for skipene i nordsjøfart. I 1926 ble det registrert 225 norske skipsanløp på Blyth, men en syv måneder lang streik i kullindustrien samme år ble en katastrofe for byen, og skipstrafikken stupte. I Sjømannskirken var en likevel optimistisk på Blyths vegne. Sjømannsprest Fredrik Knudsen i North Shields skrev i årsberetningen for 1926 følgende:
«Hva Blyth angaar, er det temmelig sikkert at der vil bli et meget godt sted for skibstrafik. Det har vist sig siden streiken sluttet – som det ogsaa var tilfælde før streiken – at i Blyth er der altid baater. Naar dertil kommer at der i Blyth er forholdsvis smaa avstande, og færre tillokkelser ellers, saa gjør dette at Blyth blir et ganske ualmindelig velskikket sted for sjømandsmission. Man kan vistnok ganske trygt si at Blyth vil bli et sted hvor Sjømandsmissionen sikkert kan nedlægge interesse og penger. Nu er man jo svært daarlig stillet med lokaler i Blyth; kirken og læseværelset som man leier av Blyth Gas co. er daarlig beliggende, bortgjemt oppe paa Ballast Hill, tæt ved gasverket. Huset er i daarlig stand, og synes kun at ha den fordel at være rummelig. Man trænger noget nyt i Blyth, en ny kirke, og et nyt, tidsmæssig læseværelse, godt beliggende. Og man har ogsaa anlednign til at faa en udmerket tomt .......Søkningen til læseværelset er udmerket som det er, men den vilde bli enda langt større under bedre husforhold. Og man maa ikke glemme at fordringene stiger, ogsaa blant dem som søker vore læseværelser .... »
Det ble aldri nye lokaler i Blyth. I stedet ble det gamle kapellet i 1937 pusset opp og modernisert. Året etter ble imidlertid de norske skipsanløpene på Blyth drastisk redusert, som følge av økonomiske nedgangstider i den britiske kullindustrien. Stadig flere av kullgruvene ble lagt ned i møtet med hard konkurranse fra utlandet, og fraktoppdragene uteble dermed for de norske skipene. Og i mangelen på norske sjøfolk i byen, ble også sjømannskirken lagt ned samme året.
Kilder