Historien tilSjømannskirken i Genova

Etter andre verdenskrig økte norsk skipsfart på den italienske havnebyen Genova betraktelig, og Sjømannskirken etablerte seg derfor her i 1947. Organisasjonen drev virksomhet i byen frem til 1981.

En høstdag i 1947 satt en nordmann i døråpningen på en godsvogn på vei fra Traurin til Genova nord i Italia, og gjorde seg sine første betraktninger om byen og landet han nå skulle begynne å jobbe i. «Nedfarten til Genua og sjøen var imponerende. Bra skarp helning var det, og gjennom et utall av tunneler bar det. Vi hadde en følelse av at lokomotivføreren var i det humør at nå skulle vi skynde oss, for i rasende fart gikk det – i alle fall føltes det slik for oss i godsvognene som humpet og skumpet, og gjorde oss helt døve under larmen gjennom tunnelene.» (Bud & Hilsen nr. 9/1947). Mannen var Conrad Vogt-Svendsen, Sjømannskirkens første prest i Genova.

Under andre verdenskrig hadde Italia mistet store deler av sin egen flåte, og norske og svenske skip fikk dermed muligheten til å konkurrere om skipsfarten i Middelhavet. Året før Sjømannskirken kom til Genova var det rundt 100 norske skipsanløp på havnebyen, og enda flere svenske. De kommende årene fortsatte den norske skipstrafikken på Genova å øke. De norske skipene var involvert både i linjefart og trampfart, og fem mil utenfor Genova losset også norske tankbåter i Savona – en viktig havn for jernindustrien i Italia i 1950– og 1960-årene.

Genova-seilerne

Sjømannskirkens ønske om å etablere seg i Genova hadde ikke bare bakgrunn i økningen av norsk skipsfart på havnen. I byen fantes det også mange norske sjøfolk uten arbeid. Og da sjømannsprest Vogt-Svendsen ankom i 1947, fikk han klar beskjed av de svenske og norske konsulene om hva som måtte tas tak i: «Først og fremst mente de begge at der må ordnes opp med bomsen som går her. Fiske dem opp og se å få sendt dem hjem,» fikk sjømannspresten fortalt. (Bud & Hilsen nr. 9/1947) «Genova-seilere» ble et uttrykk nettopp for slike «bomser» – sjømenn som ble gående på land uten arbeid, ofte på grunn av rusmisbruk.

Sjømannskirkens arbeid i Genova fikk dermed fra første stund karakter av sosialarbeid, påvirket av en nær kontakt med de såkalte Genova-seilerne av den hardbarkede typen som burde gå med «‘Vokt Dem for hunden’ skilt rundt halsen – som sjelden eller aldri har satt sine ben i en sjømannskirke, og ikke tenker å gjøre det heller. Og hvis store glede er å kunne skjelle ut en prest all heder og ære fra. (Sjømannskirkens årbok 1950). Og ved sjømannskirken gikk en aktivt og oppsøkende ut for få disse på rett kjøl igjen:

For de karaktersvake sjøfolk er Italia kanskje enda mer enn Frankrike et farlig land. Det er så altfor lett å få drikkevarer, og så altfor lett å leve uten for stor bekymring for morgendagen. Derfor blir bomseplagen så merkbar…. Så er det godt å vite at man tjener en Herre som ikke har glemt en eneste en av dem, og så får da kirkens tjenere finne veien også inn i trange bakgater, tredjeklasses sjapper, en ensom garasje eller trappeoppgang, for å finne en skandinav som trenger hjelp. SJØMANNSKIRKENS ÅRBØKER 1955–1969

Marmorkirken - Sjømannskirkens vakreste eiendom

Det ble i første omgang vanskelig for Sjømannskirken å få tak i et egnet lokale for virksomheten i Genova. På grunn av store krigsskader på byens bygninger var det boligmangel i årene like etter andre verdenskrig. Den første tiden ble gudstjenestene derfor holdt om bord i ulike båter, og sjømannskirkens aller første fest på et meieriutsalg i det som var kjent for å være svartebørsgaten i byen.

I 1948 lyktes det endelig å få kjøpt et hus i Via San Luca d'Albaro 2. Og i den nye sjømannskirken var det plass til både kapell, leseværelse, kontor, preste-, assistent- og vaktmester-bolig. Her var også takterrasse på 150 kvadratmeter, og ikke minst hage på ett mål. Huset var kledd i marmor, og fikk dermed tilnavnet marmorkirken. Den ble både av sjømenn og internt i organisasjonen lenge regnet som den vakreste av de norske sjømannskirkene.

Som en av de største havnebyene i Middelhavsområdet var Genova preget av en betydelig norsk skipsfart gjennom 1950- og 1960-årene. Mellom 300–400 nordmenn kunne befinne seg i Genova på samme tid. Og sjømannskirken var godt besøkt, til tross for at den lå et stykke fra havnen. I 1970-årene endret imidlertid forholdene seg. Havnen i Genova var i ferd med å tape konkurransen om skipstrafikken mot andre havner i Middelhavet. Og da Suez-kanalen ble stengt i 1967 som følge av seksdagerskrigen, førte dette til en omlegging av trafikken som tidligere hadde gått fra Europa gjennom Middelhavet til Østen. Selv etter gjenåpningen av kanalen klarte ikke Genova å vinne tilbake posisjonen sin som havneby. I 1981 var det så få norske anløp igjen i Genova at Sjømannskirken bestemte seg for å legge ned, og Marmorkirken ble solgt.

Film: Frivakt i Genova

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 9/1947; nr. 10/1947; nr. 15/1948
  • Sjømannskirkens årbok 1950
  • Sjømannskirkens årbøker 1955–1969
  • Heftet «Våre stasjoner 1». Den norske Sjømannsmisjon 1980

Personvernerklæring

Sjømannskirken ønsker å være enkel å komme i kontakt med – også digitalt. For å gjøre nettsidene våre brukervennlige og funksjonelle, benytter vi informasjonskapsler. De hjelper oss med å tilpasse nettsiden til dine innstillinger, samle nyttig statistikk, og dele informasjon om våre tilbud. Informasjonskapslene bidrar til å gjøre besøket ditt så godt som mulig. Detaljer

Dine innstillinger for infokapsler

I Sjømannskirken tar vi personvernet ditt på alvor, og det er viktig for oss å være åpne og tydelige på hvordan vi behandler persondata om deg.

Informasjonskapslene bruker vi for å huske dine innstillinger på nettsiden for å gjøre opplevelsen av nettsiden så relevant som mulig. Vi bruker Google Analytics og Meta Pixel for å holde oversikt over antall besøkende og statistikk over bruk av nettsiden og for å kunne nå deg med viktige budskap gjennom annonser. Tidvis bruker vi andre analyseverktøy for å få hjelp til å forbedre nettsiden.

Valget er ditt!

Nødvendige informasjonskapsler bidrar til å gjøre nettsiden brukbar ved at grunnleggende funksjoner som sidenavigasjon, tilgang til ulike områder av nettstedet og måle statistikk over bruk av nettsiden. Nettstedet kan ikke fungere optimalt uten disse informasjonskapslene. Derfor kan du ikke slå dem av.
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper med å utføre visse funksjoner, som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Informasjonskapsler for markedsføring brukes til å spore besøkende på nettstedet. Dette har vi for å kunne vise deg innhold fra oss på andre nettsteder, og for å vite hvor mange som kommer til vår nettside fra våre annonser.