Historien tilSjømannskirken i Gøteborg

Da Sjømannskirken besluttet å etablere seg i Gøteborg i 1947, hevet kritiske røster seg med innvendinger. Kunne det virkelig være behov for en sjømannskirke bare noen timer fra den norske grensen? Sjømannskirkens generalforsamling vedtok i juni 2011 å legge ned sjømannskirken i Gøteborg fra 1. september samme år.

Sjømannskirken etablerte seg i Gøteborg i 1947 – i det som var Nordens største havneby. Et betydelig antall norske skip anløp byen, i tillegg til at mange norske studenter og andre nordmenn hadde slått seg ned her.

Arbeidet startet på hybelen til den nyutnevnte sjømannspresten, Roal Hedegaard Jacobsen (sjømannsprest i Gøteborg i perioden 1947–1960). Sommeren 1947 fikk organisasjonen så en tomt til disposisjon i havneområdet av de lokale myndighetene. Arbeidet på tomten ble et realt dugnadsarbeid, hvor sjømannspresten fikk hjelp av sjøfolk og studenter til å grave ut tomten. En fikk kjøpt to barakker som skulle rives, og som ble innviet som sjømannskirke i desember samme året. Dette ble det første av mange store dugnadsprosjekter for det norske miljøet rundt sjømannskirken i Gøteborg.

Ny kirke

Etter kort tid ble det klart at barakkekirken var for liten, og en ny fløy ble derfor bygget på. Besøkstallene ved kirken økte imidlertid stadig i begynnelsen av 1950-årene, og det ble derfor bestemt at det måtte bygges ny kirke med bedre plass. Det ble samlet inn midler til kirkebyggingen både i Sverige og i Norge. Grunnsteinen ble lagt ned av kronprins Olav, og i årboken fra 1957 kan en lese hvordan kronprinsen tok seg god tid til å håndhilse på alle de 200 sjømennene som hadde møtt opp. 29. juli 1957 ble den nye sjømannskirken i Skånegata i sentrum av Gøteborg innviet.

Norske sjøfolk, besøkende fra Norge, norske fastboende og studenter søkte til den nye sjømannskirken, og i 1960-årene var det bare sjømannskirken i New York som hadde flere besøkende. På grunn av de mange besøkende ble kirken utvidet i 1969. «Kirkoteket» var et nytt dugnadsprosjekt, hvor kirkestaben, sjøfolk i havn og den lokale menigheten gravde ut kjelleren under kirken for å lage oppholdsrom med tennisbane, skytebane, biljardbord og fotballspill.

Film: Innvielsen

Slutt etter over 60 år

Sjømannskirken i Gøteborg fikk merke endringen i norsk skipsfart utover 1970- og 80-årene. Med færre norske sjøfolk om bord på båtene, færre skip og kortere liggetid, forsvant mange av sjøfolkene fra kirken. I tillegg ble det nærmest slutt på studentene etter at skoletilbudene i Norge ble bedre i perioden, og antallet norske fastboende gikk også ned. I 2007 var samlet besøk på sjømannskirken kommet under 14 000 – mot 95 000 besøkende i 1966.

Nedgangen i besøkstallene tvang fram driftsendringer ved sjømannskirken. Deler av «Kirkoteket» i kjelleren ble ombygget til hybler og sovesal, med tilbud om overnatting. Det norske generalkonsulatet flyttet også inn i deler av sjømannskirkens lokaler. Åpningstiden ble redusert for å tilpasses et lavere aktivitetsnivå.

Sjømannskirkens generalforsamling vedtok i juni 2011 å legge ned sjømannskirken i Gøteborg fra 1. september samme året. Reaksjonene på at Sjømannskirken skulle avslutte arbeidet sitt i byen var sterke blant de lokale nordmennene som var svært knyttet til kirken. Til slutt ble bygningen overlatt til den lokale stiftelsen Norges Hus, som per 2014 forvalter kirken og eiendommen. Sjømannskirken samarbeider med stiftelsen, og sjømannspresten i Stockholm holder regelmessig gudstjenester i kirken.

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 8/1958; nr. 5/2010
  • Eirik Guldvog: Takk, Minnebilder fra Kong Haakons Kirke. Oslo 1995
  • Bjørn Johanson: Kirke i verdens hverdag. Bergen 1989
  • Heftet «Våre stasjoner 1». Den norske Sjømannsmisjon 1980
  • Sjømannskirkens årsmeldinger  2011–2012
Personvernerklæring Sjømannskirken bruker kun nødvendige informasjonskapsler for å gjøre opplevelsen på siden så god som mulig. Mer info