Historien tilSjømannskirken i Greenock

Sjømannskirken etablerte virksomhet i Greenock i 1941, som bistasjon til sjømannskirken i Glasgow. Og det var assistent Ingvald Henriksen som fikk ansvaret for den daglige driften. Et privathus midt i byen ble leid for å gjøre nytte som leseværelse, men ble totalskadet under et tysk flyangrep dagen før det skulle innvies. En liten villa ble deretter funnet i utkanten av byen, hvor en på ny innredet leseværelse. Gudstjenestene ble holdt i en lokal kirke.

I Greenock samlet de allierte skipene seg før de skulle legge ut på den farefulle konvoifarten over Nord-Atlanteren til Amerika. Og når de kom tilbake ankret de i Greenock, før de losset i Dumbarton og Glasgow.
Assistent Henriksen var ute både tidlig og sent for å besøke de norske skipene. Skipene lå ankret opp ute i bukta, og Henriksen trengte derfor båt for å komme seg ut til dem. I begynnelsen fikk han leie en liten fiskebåt av det norske handelsdepartementet, og deretter en motorsnekke av det norske statsrederiet Nortraship som hadde eget avdelingskontor og verksted i Greenock.

Sjømannskirkens leseværelse var godt besøkt, og hver søndag og torsdag var det kaffefest. Ved store høytider og andre viktige sammenkomster var det ikke alltid god nok plass på leseværelset, og da leide Henriksen en menighetssal i byen for anledningen.

Da krigen var over i 1945, ble også sjømannskirken virksomhet i Greenock nedlagt.

Kilder

• Leif Brunvand (red.): Hilsen fra sjømannsmisjonens virke i Skottland (In co-operation with the British Council), årganger 1–5, 1940–1945
• Leif Brunvand: Glimt og gløtt fra arbeidet i skotske havner. Den norske sjømannsmisjonen i krigsårene 1940–1945. Den norske sjømannsmisjons forlag, Bergen
• Guri Hjeltnes: Handelsflåten i krig 1939-1945. Krigsseiler. Krig, hjemkomst, oppgjør. Bind 4. Grøndahl og Dreyers Forlag, Oslo 1997