Festlig lag på sjømannskirkens første leseværelse i Gulfport, før det brant ned i 1915.
Sjømannskirken
Bildet viser det nybygde kapellet i Gulfport i 1915, innviet allerede 3 måneder etter at det forrige brant. Foruten kirkerom inneholdt bygningen assistentboligen og leseværelse – i tillegg til et «særskilt toilet for sjøfolk». Huset var malt i mørkegrønt og med hvite gesimser.
Sjømannskirken
I havnebyen Gulfport i Mississippi i USA hadde Sjømannskirken et leseværelse og en assistent i perioden 1912–1921. En dramatisk natt i 1915 holdt på å ta livet fra hele assistentfamilien.
I tiden like før første verdenskrig blomstret den norske skipsfarten på Gulfhavnene – havnene langs sørkysten av USA. Det kom mange norske skuter til seilskipshavnene i Gulfen der det allerede var sjømannskirker, både Pensacola, Mobile og ikke minst New Orleans, men også til den nyetablerte havnen Gulfport. I 1912 etablerte Sjømannskirken virksomhet også der. Kirken ble underlagt sjømannspresten i Mobile, men hadde egen assistent som tok seg av den daglige driften av leseværelset.
Sjømannskirken fikk leid en tomt billig, og det ble raskt reist et enkelt kapell i tre som huset leseværelset og som også inneholdt assistentbolig i andre etasje. Leseværeslet ble høytidelig åpnet, og både amerikanske prester og alle nasjoners sjøfolk i havn var invitert. Det ble holdt gudstjeneste, taler og servert limonade og småkaker. Den lille kirken var godt besøkt de første årene. Den hadde en heldig beliggenhet tett på havnen, ettersom alle sjøfolkene som skulle i land måtte passere rett forbi. Dessuten var assistentkonens, fru Johannesens, velsmakende lutefisk kjent blant sjøfolk over hele Gulfen.
I løpet av en dramatisk halvtime natten mellom 28. og 29. august i 1915 brant sjømannskirkens leseværelse i Gulfport til grunnen. Assistent Ingebrigt Johannesen, som hadde gått til sengs sammen med sin familie klokken 10 på kvelden, våknet av et smell ved midnatt. Han styrtet ned og fant hele kirkelokalet i lys lue. Det brant så godt at det var så vidt konen og barna rakk å komme seg ned. Johannesen derimot måtte holdes tilbake av noen politikonstabler som var kommet til stedet, han ville inn i infernoet for å hente ut verdisaker.
Heldigvis var kapellet forsikret, og takke være god hjelp – blant annet fra assistentene ved sjømannskirken i Mobile, som begge var tømmermenn – ble det i løpet av tre måneder reist en nytt, større og mer hensiktsmessig kapell på tomten for en minimal merutgift.
De siste årene av første verdenskrig [link til tidslinjepunkt 1914] vokste imidlertid New Orleans fram som USAs nest største sjøfartsby, etter New York. Trafikken på de andre havnene i Gulfområdet skrumpet inn, og i 1921 ble derfor stasjonen i Gulfport nedlagt og kirken solgt.
Kilder