Historien tilSjømannskirken i Kobe

Da kulturrevolusjonen førte til at de norske misjonsselskapene ble kastet ut av Kina, var det mange av misjonærene som fortsatte arbeidet i Japan. Flere av misjonsselskapene etablerte seg i Kobe, den mest internasjonale av de japanske byene. Kobe var en langstrakt by inneklemt på kyststripen mellom fjellene og Osaka-bukten.

Det var de norske misjonærene i Kobe som tok initiativet til et arbeid blant de norske sjøfolkene som kom til havnen. På den tiden vokste Kobe fram som en internasjonal havneby, og skipstrafikken på havnen var jevnt stigende. De åpnet sine hjem og arrangerte fester og sammenkomster for det stadig økende antall norske sjøfolk i havnen. Den 3. februar 1954 ble Den norske komite for arbeide blant sjøfolk i Kobe stiftet av representanter fra misjonærene i tillegg til den norske konsulen i byen. Komiteen henvendte seg til Sjømannskirken og ba ledelsen starte opp i byen, en henvendelse som ble godt mottatt. Sjømannskirken vedtok å starte prøvevirksomhet i havnen, og i november samme år ankom Sjømannskirkens pionerer i Japan, diakon Sverre Ulvestad og hans ektefelle Henny.

Til tross for at økonomien ikke var på plass, gav ledelsen i Sjømannskirken klarsignal for et nytt kirkebygg i Kobe. Det lyktes å få tak i en prektig tomt med ideell beliggenhet innenfor sentrumssirkelen i byen, men likevel kun fem minutters spasertur fra havneutgangen. Byggearbeidet ble fulgt med stor interesse fra mange hold, og spesielt interesserte var sjøfolkene. En dag da noen sjøfolk klatret opp i stillasene for å inspisere bygget, kom arkitekten med følgende bemerkning: «Jeg visste ikke at sjøfolk var så flinke kirkegjengere, de klarer jo ikke å vente til taket er kommet på.».

Den nye kirken ble innviet av generalsekretær Johannes Aardal den 9. november 1958. Takket være generøse gaver fra både skipsfartsnæringen og Sjømannskirkens mange støttespillere i Norge hadde han gleden av å ønske velkommen til en gjeldfri sjømannskirke. «Her er mange farer for sjøguttene, men Satan har mistet terreng ved at det er bygd et hus som dette i Kobe», bemerket han i prekenen under innvielsesgudstjenesten.

Sjømannsprest ved den nye Kobekirken, John H. Svensen, skrev i sin første tre-års-rapport i 1961 at «livet er hardt, og så sant en orker er det fest her hver kveld i uka». Japan var i ferd med å bli norsk shippings store sentra, og en regnet med at omtrent halvparten av den norske handelsflåte seilte på Japan. Med andre ord var det nok å gjøre for kirkestaben. Etter hvert vokste det fram et behov for å gjøre noe for de mange sjøfolkene som kom til andre japanske havner også, og det ble ansatt en egen medarbeider ved kirken som besøkte norske båter i et større distrikt omkring Kobe. I 1967 ble reisetjenesten i Japan opprettet som en egen stasjon, og i 1968 fikk arbeidet en forgreining også i Sør-Japan med sjømannskirken i Moji, og i Tokyo-bukten med en husmor i Yokohama.

Tretti år etter innvielsen av den første kirken i Kobe, i 1988, ble det innviet ny kirke på samme tomten, men denne gangen i et elleve etasjer høyt hotellkompleks. Med en stadig ekspanderende befolkning gjaldt det å utnytte hver en krok, og etter hvert som byen vokste rundt ble den gamle sjømannskirken for en miniatyr å regne blant høyblokkene. Som kompensasjon for tomten fikk Sjømannskirken tre etasjer i den nye blokken til disposisjon til kirke og boliger.

Sjømannskirkens økonomiske problemer tidlig i 1990-årene og det økende prisnivået i Japan gjorde driften i Kobe vanskelig, og i 1993 stod sjømannskirkens virksomhet i Japan i fare for å bli lagt ned. Men en kraftig snuoperasjon, der kirkestaben ble skjært ned til et minimum og en ny strategi for å utvide sjømannskirkens virksomhetsområde gjennom økt reisevirksomhet, sikret likevel driftsgrunnlaget. Men planene fikk en brå stopp den 17. januar 1995 da Kobe ble rammet av The Great Hanshin-Awaji Earthquake, et jordskjelv som snudde opp ned på det meste.

Sjømannskirken fikk store skader, og det ble satt i gang en stor nasjonal dugnad for sjømannskirken i Kobe med støtte fra politikere, 30 000 nordmenn og Norges Rederiforbund i tillegg til skandinavisk næringsliv i Norge og i Japan. Det ble samlet inn i overkant av fem millioner kroner, noe som dekket hele gjenoppbyggingen av kirken.

Selv om sjømannskirken i Kobe i utgangspunktet kom styrket ut av jordskjelvet – mobiliseringen for kirken hadde styrket dens posisjon blant folkene den var satt til å tjene – var langtidsvirkningene uunngåelige. Mange skandinaver flyttet fra området etter jordskjelvet, og tyngdepunktet i det skandinaviske miljøet i Japan ble flyttet nordover til Tokyo-området. Etterhvert tok Sjømannskirken konsekvensene av at grunnlaget for ordinær sjømannskirkedrift i Kobe ikke var til stede lenger. Sjømannskirken ble solgt i 2002, og arbeidet ble formelt lagt om til Ambulerende tjeneste Asia Øst.