Historien tilSjømannskirken i Lisboa

Sjømannskirkens virksomhet i Lisboa i perioden 1973–1983 ble et kort kapittel i organisasjonens lange historie, og var i begynnelsen et samarbeid med den svenske sjømannskirken i byen.

Sjømannskirkens etablerte seg i Lisboa hovedsakelig på grunn av de mange norske skipene som ankom det store skipsverkstedet i havneområdet Lisnave for reparasjoner.

I Lisboa fantes det allerede en dansk og en svenske sjømannskirke. Fra 1969 fikk Sjømannskirken en egen assistent tilknyttet den svenske kirken, før de i 1973 overtok hele driften av kirken. Bakgrunnen var at det i begynnelsen av 1970-årene ankom langt flere norske enn svenske skip. Eksempelvis var det i 1973 ingen svenske skipsanløp, mot 262 norske. Avtalen innebar samtidig at Svenska kyrkan i utlandet skulle overta den norske sjømannskirken i Southampton, hvor det var atskillig mer svensk skipstrafikk.

Skipsverkstedet som nærmeste nabo

Sjømannskirken i Lisboa holdt først til i en barakke inne på selve skipsverkstedets område. Deretter måtte virksomheten flyttes flere ganger, før en i 1972 kunne innrede andreetasjen i en høyblokk et par hundre meter fra verkstedsporten. Her var det god plass til å ta i mot skandinaviske sjøfolk. Mens ett av rommene ble til leseværelse med biljardbord, ble et annet gjort om til kapell. Når det ikke var gudstjenester i kapellet kunne en både spille fotballspill og bordtennis her.

Planen var at skipsverkstedet skulle finansiere byggingen av en egen sjømannskirke, men prosjektet ble aldri en realitet.

Internasjonal skipskrise og revolusjon

Den internasjonale skipsfartskrisen i 1973/74 rammet både norsk skipsfart og verftet i Lisnave hardt. De følgende årene gikk derfor anløpene av norske skip sterkt tilbake. Revolusjonen i Portugal i 1974 brakte samtidig med seg stor politisk uro, og skandinaviske redere fryktet for å la skipene sine gå i havn i Lisboa.

Både skipsfartskrisen og revolusjonens ettervirkninger skapte med andre ord et sviktende grunnlag for Sjømannskirkens eksistens i Lisboa. Kirken ble derfor stengt for en periode i 1975, men driften ble tatt opp igjen på slutten av året.

I 1982 avsluttet også den danske sjømannskirken virksomheten sin i byen. Den norske sjømannskirken var dermed den eneste som var tilbake for å betjene skandinaviske sjøfolk. Likevel gikk det bare noen måneder før den norske virksomheten også måtte legges ned i desember 1983, ettersom nedgangen i skipsfarten ble enda større enn ventet.


Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 11/1972
  • Våre stasjoner, hefte 2. Den norske sjømannsmisjonen 1980
  • Sjømannskirkens årbøker 1970–1981
Personvernerklæring Sjømannskirken bruker kun nødvendige informasjonskapsler for å gjøre opplevelsen på siden så god som mulig. Mer info