Historien tilSjømannskirken i Lisboa

Sjømannskirken i Lisboa holdt først til i en barakke inne på selve skipsverkstedets område. Deretter måtte virksomheten flyttes flere ganger, før en i 1972 kunne innrede andreetasjen i en høyblokk et par hundre meter fra verkstedsporten. Her var det god plass til å ta i mot skandinaviske sjøfolk. Mens ett av rommene ble til leseværelse med biljardbord, ble et annet gjort om til kapell. Når det ikke var gudstjenester i kapellet kunne en både spille fotballspill og bordtennis her.

Planen var at skipsverkstedet skulle finansiere byggingen av en egen sjømannskirke, men prosjektet ble aldri en realitet.

Den internasjonale skipsfartskrisen i 1973/74 rammet både norsk skipsfart og verftet i Lisnave hardt. De følgende årene gikk derfor anløpene av norske skip sterkt tilbake. Revolusjonen i Portugal i 1974 brakte samtidig med seg stor politisk uro, og skandinaviske redere fryktet for å la skipene sine gå i havn i Lisboa.

Både skipsfartskrisen og revolusjonens ettervirkninger skapte med andre ord et sviktende grunnlag for Sjømannskirkens eksistens i Lisboa. Kirken ble derfor stengt for en periode i 1975, men driften ble tatt opp igjen på slutten av året.

I 1982 avsluttet også den danske sjømannskirken virksomheten sin i byen. Den norske sjømannskirken var dermed den eneste som var tilbake for å betjene skandinaviske sjøfolk. Likevel gikk det bare noen måneder før den norske virksomheten også måtte legges ned i desember 1983, ettersom nedgangen i skipsfarten ble enda større enn ventet.