Nasjonaldagen feires ved sjømannskirken i Liverpool i slutten av 1940- eller begynnelsen av 1950-årene.
Sjømannskirken
Sjømannskirken i Lisboa var kanskje den mest utradisjonelle av dem alle, lokalisert i andre etasje i en høyblokk.
Sjømannskirken
Lisnave skipsverft var et av de største i Europa, og kunne ta imot skip opp til 1 million tonn. Her kom mange norske og skandinaviske skip inn for reparasjon.
Sjømannskirken
Kaffekos i ved sjømannskirken i Lisboa, ukjent årstall.
Sjømannskirken
På leseværelset i høyblokka, trolig i 1970-årene.
Sjømannskirken
Sjømannskirkens virksomhet i Lisboa i perioden 1973–1983 ble et kort kapittel i organisasjonens lange historie, og var i begynnelsen et samarbeid med den svenske sjømannskirken i byen.
Sjømannskirkens etablerte seg i Lisboa hovedsakelig på grunn av de mange norske skipene som ankom det store skipsverkstedet i havneområdet Lisnave for reparasjoner.
I Lisboa fantes det allerede en dansk og en svenske sjømannskirke. Fra 1969 fikk Sjømannskirken en egen assistent tilknyttet den svenske kirken, før de i 1973 overtok hele driften av kirken. Bakgrunnen var at det i begynnelsen av 1970-årene ankom langt flere norske enn svenske skip. Eksempelvis var det i 1973 ingen svenske skipsanløp, mot 262 norske. Avtalen innebar samtidig at Svenska kyrkan i utlandet skulle overta den norske sjømannskirken i Southampton, hvor det var atskillig mer svensk skipstrafikk.
Sjømannskirken i Lisboa holdt først til i en barakke inne på selve skipsverkstedets område. Deretter måtte virksomheten flyttes flere ganger, før en i 1972 kunne innrede andreetasjen i en høyblokk et par hundre meter fra verkstedsporten. Her var det god plass til å ta i mot skandinaviske sjøfolk. Mens ett av rommene ble til leseværelse med biljardbord, ble et annet gjort om til kapell. Når det ikke var gudstjenester i kapellet kunne en både spille fotballspill og bordtennis her.
Planen var at skipsverkstedet skulle finansiere byggingen av en egen sjømannskirke, men prosjektet ble aldri en realitet.
Den internasjonale skipsfartskrisen i 1973/74 rammet både norsk skipsfart og verftet i Lisnave hardt. De følgende årene gikk derfor anløpene av norske skip sterkt tilbake. Revolusjonen i Portugal i 1974 brakte samtidig med seg stor politisk uro, og skandinaviske redere fryktet for å la skipene sine gå i havn i Lisboa.
Både skipsfartskrisen og revolusjonens ettervirkninger skapte med andre ord et sviktende grunnlag for Sjømannskirkens eksistens i Lisboa. Kirken ble derfor stengt for en periode i 1975, men driften ble tatt opp igjen på slutten av året.
I 1982 avsluttet også den danske sjømannskirken virksomheten sin i byen. Den norske sjømannskirken var dermed den eneste som var tilbake for å betjene skandinaviske sjøfolk. Likevel gikk det bare noen måneder før den norske virksomheten også måtte legges ned i desember 1983, ettersom nedgangen i skipsfarten ble enda større enn ventet.
Kilder