Sjømannskirken i Moji ble etablert under den norske skipsfartens gullalder i Japan, og ble utelukkende besøkt av sjøfolk. Japan var inne i en rivende økonomisk utvikling og hadde stort behov for transporttjenester. Bildet viser et norsk skip, «Varanger», i en japansk havn, trolig en gang i 1970-årene.
Sjømannskirken
Virksomheten i Moji var i utgangspunktet tenkt som base for reisetjenesten i Sør-Japan, og holdt til i noen kontorlokaler inne i byen de første årene. Bildet er tatt i perioden 1968–1973.
Sjømannskirken
Bestyrer Olav Aspholt sammen med sin kone Marit på sjømannskirken. Ekteparet hadde sin bolig i tilknytning til kirkens lokaler. Bildet er tatt i perioden 1970–1973.
Sjømannskirken
Da Sjømannskirkens generalsekretær, Johannes Aardal, besøkte Moji i 1970 ble bestyrer-ekteparets barn døpt i kirkens lokaler. Foruten kirkestaben fantes det ikke en eneste nordisk familie bosatt i området, og sjømannskirken var utelukkende besøkt av sjøfolk.
Sjømannskirken
Sjømannskirkens generalsekretær, Johannes Aardal, tok seg tid til å gå på skipsbesøk da han besøkte Moji i 1970. Her ombord i «Breines».
Sjømannskirken
Kirkestaben i Moji hadde nok å henge fingrene i. De kjørte land og strand rundt for å nå ut til så mange sjøfolk som mulig. Noe av det viktigste de hadde med seg var ferske filmer sjøfolkene kunne se om bord. Her er bestyrer Olav Aspholt akkurat tilbake fra en hard tørn i havnen. Bildet er tatt i perioden 1970–1973.
Sjømannskirken
Før en startet byggeprosessen holdt sjømannspresten innvielsesgudstjeneste på kirketomten i Moji. Lokale japanske myndigheter var tilstede, og både det norske og japanske flagget vaiet over tomten, dagen til ære. Trolig februar 1973.
Sjømannskirken
De lokale myndighetene i Moji forutsatte at det nye kirkebygget skulle oppføres i skandinavisk stil. Bildet er tatt under innvielsesgudstjenesten på kirketomten, trolig i februar 1973.
Sjømannskirken
Under innvielsesgudstjenesten av kirketomten i Moji var japanske myndigheter og næringsinteresser til stede, og det hele ble oversatt til japansk. Begivenheten fant trolig sted i februar 1973.
Sjømannskirken
Bestyrer Olav Aspholt fotografert foran byggeplassen i Moji i 1973. Den nye kirken lå rett ved havet, med en flott utsikt over det sterkt trafikkerte sundet mellom hovedøyene Honshu og Kyushu der det passerte over 1000 skip i døgnet.
Sjømannskirken
Her er sjømannskirken i Moji avbildet i 1973, nesten ferdig.
Sjømannskirken
Bilparken ved sjømannskirken i Moji måtte jevnlig byttes ut på grunn av all kjøringen på kryss og tvers i Sør-Japan. Her er kirkebussen avbildet i perioden 1973–1983.
Sjømannskirken
Det var ikke lite bestyrer Kjell Hodne skulle ha med seg da han dro på skipsbesøk. Bildet er tatt i 1973.
Sjømannskirken
Den 14. oktober 1973 ble den nye sjømannskirken i Moji innvidd med gudstjeneste og påfølgende fest på leseværelset.
Sjømannskirken
Sjømannskirkens generalsekretær, Johannes Aardal holdt prekenen under innvielsesgudstjenesten 14. oktober 1973.
Sjømannskirken
Sjømannskirken i Moji var kjent for å ha den vakreste beliggenheten av alle sjømannskirkene. Bygget lå inne på området til en nasjonalpark, og på baksiden lå frodige trær og skogkledte åser. Bildet er tatt i 1976.
Sjømannskirken
Det ble bygget mange norske skip på japanske verft. Her er fruen til direktøren i Den norske Amerikalinje fotografert sammen med fruen til direktøren av skipsverftet i Moji. Bildet er tatt i 1978 etter dåpshandlingen av et nybygg bestilt av det norske rederiet fra det japanske verftet.
Sjømannskirken
Fra en sammenkomst med sjøfolkene i Moji, ca. 1979.
Sjømannskirken
Fra en sammenkomst med sjøfolkene i Moji, ca. 1979.
Sjømannskirken
Fra en sammenkomst med sjøfolkene i Moji, ca. 1979.
Sjømannskirken
I 1968, under den norske skipsfartens gullalder i Japan, opprettet Sjømannskirken virksomhet i den japanske havnen Moji. Sjømannskirken der ble den mest isolerte av alle sjømannskirkene, og ble lagt ned etter femten års drift.
Sjømannskirken satset stort på Japan fra midten av 1950-årene, da den norske skipstrafikken på de japanske havnene nærmest gjennomgikk en eksplosjonsartet utvikling. Det begynte med sjømannskirken i Kobe i 1954, deretter ble reisetjenesten i Japan skilt ut. I 1968 ble det opprettet en husmorstilling i Yokohama samtidig som arbeidet fikk en forgreining i Sør-Japan på Japans sørligste store øy – Kyushu, i byen Moji-Ku.
I begynnelsen holdt sjømannskirken til i et kontorlokale i sentrum av Moji-Ku. Lokalene ble oppusset og modernisert, og den offisielle åpningen fant sted 24. november 1968.
Sjømannskirken i Moji ble opprinnelig bygget som en base for reisetjenesten i Sør-Japan, og kirkestaben hadde nok å ta seg til. Distriktet strakte seg fra Japans sydspiss til Kure i nordøst som målte over 800 kilometer, og med flere titalls havnebyer. I treårsperioden 1970–1972 tilbakela assistenten i Moji 150 000 kilometer, møtte rundt 35 000 sjøfolk, gjennomførte ca. 1400 skipsbesøk, sprang mer enn 2000 ærend for sjøfolkene og byttet 2500 filmer. Det hele var ofte en tålmodighetsprøve, da de mange og innviklede tollreglene gjorde at assistenten gjerne måtte innom tollkontoret opptil fire ganger bare for et filmbytte.
Forventningene til sjømannskirken i Moji var store, og med de stadig skiftende endringer innen skipsfarten var det ikke lett for Sjømannskirkens ledelse å gi klarsignal for bygging av en ny sjømannskirke. Men i 1972 ble kjøpekontrakt for ny kirketomt undertegnet, og 14. oktober 1973 kunne en ny «helnorsk» sjømannskirke innvies på den prektige tomten med utsikt over det sterkt trafikkerte sundet mellom hovedøyene Honshu og Kyushu. Det var en betingelse fra de japanske myndighetenes side at kirken skulle ha norsk design.
Vi er vel alle enige i at det virkelig har lykkes å gi Sjømannskirken i Moji det ekte norske preg som var ønsket. Den er virkelig blitt et stykke Norge på Japans jord. Et stykke av hvert av de nordiske land hvis flagg vaier med det japanske fra fem flaggstenger utenfor. Her vil de nordiske sjøfolk ha et samlingssted som vi er overbevist om at de vil gjøre seg nytte av. Sjømannskirkens generalsekretær, Johannes Aardal Åpningstalen, Moji 1973
Kirken i Moji hadde ikke en eneste nordisk familie i nærheten. Dit kom bare sjøfolk. Og ledelsen mente en hadde gjort rett i valget av Moji, med tanke på organisasjonens gudgitte oppdrag – å følge handelsflåten. Men det krevde mye å få brakt sjøfolkene til kirken. Kirkestaben drev en utstrakt hente- og bringetjeneste med kirkens biler til ti havner med maksimal kjøretid på fem timer tur-retur. Dermed var sjømannskirken så og si døgnåpen:
Vi har åpent til sistemann går i bussen – og det er helst langt over midnatt – og selv går vi i køya når vanlige mennesker strekker ute en trøtt hånd for å stoppe vekkerklokken om morgenen. Denne tjenesten gjør vi så gjerne på grunn av skipets korte liggetid ved kai – og sjøfolkenes store behov for noen timer i et helnorskt miljø på land. Og den stemningen vi har i bussen med allsang og trekkspill gjennom sovende og nattestille japanske rismarker og landsbyer – den er uforglemmelig. Regelmessig arbeidstid – faste måltider og fridager er høyst fleksible begreper ved vår stasjon – og må være det. Når et skip legger til kai etter 53 døgn i sjøen eller de kan være etter noen få dager – da bør sjømannskirkens mann stå på kaia. Klar til å gå ombord med ferske aviser – ukeblader og filmer – og ikke minst beredt til å utføre omtrent hva det skulle være av tjenester og oppdrag, – velferdsmessige såvel som kirkelige. Fra Sjømannskirkens brosjyre Våre stasjoner, 1980
Kirkestaben i Moji hadde et variert tilbud til sjøfolkene. Når det gjaldt utflukter gikk turen til flotte dryppsteinsgrotter, til en aktiv vulkan, tempelbesøk med danserinner, gokartkjøring i rasende fart eller hesteridning i høyfjellet. Tok sjøfolkene turen til sjømannskirken bestod tilbudet i et parti sjakk, et slag biljard, en spennende film eller en rolig stund med lokalavisen, en vaffel og en god kopp kaffe.
Til tross for gode tilbud ved sjømannskirken slo ikke prognosene til og antall norsk skip gikk stadig ned. Sjømannskirken var dyr i drift og allerede ti år etter at sjømannskirken stod ferdig ble virksomheten lagt ned og kirkebygget solgt.
Kilder
Sjømannskirken ønsker å være enkel å komme i kontakt med – også digitalt. For å gjøre nettsidene våre brukervennlige og funksjonelle, benytter vi informasjonskapsler. De hjelper oss med å tilpasse nettsiden til dine innstillinger, samle nyttig statistikk, og dele informasjon om våre tilbud. Informasjonskapslene bidrar til å gjøre besøket ditt så godt som mulig. Detaljer
I Sjømannskirken tar vi personvernet ditt på alvor, og det er viktig for oss å være åpne og tydelige på hvordan vi behandler persondata om deg.
Informasjonskapslene bruker vi for å huske dine innstillinger på nettsiden for å gjøre opplevelsen av nettsiden så relevant som mulig. Vi bruker Google Analytics og Meta Pixel for å holde oversikt over antall besøkende og statistikk over bruk av nettsiden og for å kunne nå deg med viktige budskap gjennom annonser. Tidvis bruker vi andre analyseverktøy for å få hjelp til å forbedre nettsiden.
Valget er ditt!