Solbærtoddy på kirketrappa etter ett skirenn på slutten av 1980-årene.
Arnt Edvin Nøkland/Sjømannskirken
Akrobatiske sjøfolk på landtur i 1934.
Sjømannskirken/Bergens Sjøfartsmuseum
Utflukter til indianerreservatet Caughnawaga på en øy et stykke utenfor byen var populært, her i 1935.
Sjømannskirken
17. maifest på sjømannskirken i 1936.
Sjømannskirken/Bergens Sjøfartsmuseum
Norske arbeidere tar en kaffepause ved kullkaien i Montreal. Ukjent årstall.
Sjømannskirken/Bergens Sjøfartsmuseum
Sjømannskirkens første lokaler i Montreal var små, og det ble raskt trangt om plassen. Først i 1938 fikk sjømannskirken tak i større og bedre lokaler i 408 St. James S.W, med både lett adkomst fra havnen og byen. Her holdt sjømannskirken til fram til 1947. Bildet er fra 1940, med en gruppe sjøfolk som har tatt oppstilling foran kirken.
Sjømannskirken/Bergens Sjøfartsmuseum
Leseværelset i de nye lokalene i 408 St. James S.W avbildet i 1939. Sittende i midten, bak bordet er assistent ved sjømannskirken Erling Termark.
Sjømannskirken/Bergens Sjøfartsmuseum
Sjømannskirken forretter begravelse i Montreal, ukjent årstall.
Sjømannskirken/Bergens Sjøfartsmuseum
Sjømannspresten holder gudstjeneste i den norske marineleiren i Lunenburg, Nova Scotia i 1945.
Sjømannskirken/Bergens Sjøfartsmuseum
På leseværelset en dag i 1949.
Fru Hulda Wiek i dyp konsentrasjon på sjømannskirkens kontor i 1949.
Sjømannskirken/Bergens Sjøfartsmuseum
I oktober 1950 flyttet sjømannskirken inn i nye lokaler i 1892 Dorchester Street West.
Sjømannskirken/Bergens sjøfartsmuseum
I august 1968 fikk sjømannskirken i Montreal offisielt flåtebesøk av KNM «Haakon VII». På kirketrappen stod barn og viftet med små, norske flagg, og ønsket de stramme karene velkommen. Kirken ble fylt til trengsel av befal, kadetter og gaster sammen med fastboende nordmenn som ville ta del i hendelsen.
Sjømannskirken
Juletrefest på sjømannskirken i 1972.
Sjømannskirken
Husmor Randi Winger Dahl på skipsbesøk i «Stolt Castle» en vinterdag i 1982. Anslått isvekt på båten var ca. 300 tonn.
Sjømannskirken
Assistent ved sjømannskirken Arnt Edvin Nøkland på skipsbesøk, trolig i slutten av 1980-årene.
Sjømannskirken
Solbærtoddy på kirketrappa etter ett skirenn på slutten av 1980-årene.
Arnt Edvin Nøkland/Sjømannskirken
Sjømannskirken i Montreal var kjent for sitt store julesalg. Det var den trofaste og fastboende menigheten med damene i Kirkeringen i spissen som stod bak. År etter år satte julesalget nye omsetningsrekorder, og utgjorde et viktig bidrag til kirkens økonomi. Her prøver formann i kirkeringen Anne Marie Hazanoff å holde styr på salget i den store trengselen, trolig helt i begynnelsen av 1990-årene.
Sjømannskirken
Sjømannskirken etablerte seg i Montreal i 1929, og ble et samlingspunkt for sjøfolk så vel som fastboende skandinaver gjennom 65 år. Arbeidet ved kirken var lenge sesongbetont, ettersom sterk kulde om vinteren hindret skipstrafikk på St. Lawrence-elven om vinteren. Virksomhet ble lagt ned i 1994.
«Sjømandsmissionens arbeid i Montreal har i den korte tid siden vi begynte hat en i alle dele udmerket gang. Selv om skibsfarten ikke har været saa stor iaar som de foregaaende aar, saa har jeg med de skibe vi har hat, allikevel været overlæsset med arbeid. Vore lokalers heldige beliggenhet og ellers hyggelige utstyr har gjort, at sjøfolk er kommet til os i massevis, ja det har mange ganger knepet om at skaffe plads til alle. Jeg tror ogsaa at turde si, at sjømændene har fundet sig hjemme paa læseværelset, for de kommer igjen gang efter gang, og blir etterhvert mere og mere husvarme.» (Bud & Hilsen nr. 18/1929)
Da Sjømannskirken satte i gang virksomhet i Montreal i 1929, var havnebyen den femte største i Nord-Amerika. Skipstrafikken de første årene lå på mellom 300 og 400 skandinaviske skip, hvorav de fleste hadde norsk flagg.
Skipstrafikken var sesongbetont, ettersom St. Lawrence-elven, der linje- og lastebåtene tok seg opp til de store sjøene, frøs til om vinteren. På grunn av det sesongbetonte arbeidet ble driften ved sjømannskirken preget av stor utskiftning av personale. Det var forskjellige bestyrere nesten årlig – noen var prester, men de fleste var lekfolk.
Da Sjømannskirken i 1939 inngikk et samarbeid med The Norwegian Lutheran Church of America om at sjømannspresten i Montreal også skulle drive menighetsarbeid blant de norske i byen, ble det etablert helårsdrift ved sjømannskirken.
Under andre verdenskrig avtok skipstrafikken betraktelig. Sjømannskirken fikk likevel nok å gjøre. En god del norske sjøfolk hadde skaffet seg jobb i byen, og tilbrakte mye tid ved kirken. De tre første årene av krigen fungerte også sjømannspresten som feltprest for de norske flygerne som utdannet seg i Camp Little Norway, nær Toronto. Da Camp Little Norway fikk egen feltprest, kunne sjømannspresten igjen konsentrere seg om virksomheten i Montreal.
Under krigen ble det også opprettet et leseværelse i Halifax, bemannet fra Montreal.
Våren 1959 var et stort utvidelsesarbeid i St. Lawrence-kanalen ferdig, og via St. Lawrence Seaways kunne nå store skip ta seg helt fram til Chicago. Skandinaviske skipsanløp steg med dette til omtrent det dobbelte. Fra mellom 300–400 i 1950-årene, økte skipsanløpene i 1960-årene til mellom 600–700 årlige anløp. Liggetiden for skipene som ankom Montreal var relativt lang i forhold til andre havner, og sjøfolkene fikk med andre ord god tid til et besøk på kjerka.
Da det ble klart at bygning hvor sjømannskirken hadde holdt i nesten 20 år skulle eksproprieres og rives for å gjøre plass til en ny motorvei, ble det bestemt å bygge en egen sjømannskirke i Montreal. En stor innsamlingsaksjon ble satt i gang for å realisere målet, og 16. mai 1971 kunne generalsekretær Johannes Aardal derfor innvie en stor og moderne kirke like ved St. Lawrence elven hvor båtene ankom.
Framover mot 1980-årene gikk skipstrafikken ned, og fra 1985 var driftsgrunnlaget så svakt at det ble satt spørsmål om videre virksomhet. Norsk industrisatsing i området i samme periode skapte imidlertid et tilsig av nordmenn, og med det et grunnlag for opprettholdelse av stasjonen. Den aktive fastboende norske menigheten tok samtidig over stadig større forpliktelser for kirkedriften på denne tiden, ettersom sjømannskirkens bemanning ble nedjustert til ett minimum.
Ytterligere nedgang i skipstrafikken, med så få som 43 skandinaviske anløp i 1993, og avsluttede norske industriprosjekter gjorde imidlertid at nedleggelse til slutt ble uunngåelig. Første pinsedag 1994 ble den siste gudstjenesten i Montreal-kirken holdt.
Kilder