SJØMANNSKIRKEN
Sjømannskirken i Norfolk i 1920-årene.
Sjømannskirken
JULETREFEST
Sjømannskirkens juletrefest i Norfolk i 1930.
Long Studio/Sjømannskirken
Historien tilSjømannskirken i Norfolk
I 1929 ble pastor E.N. Ravnan sendt til Norfolk, Virginia, for å starte prøvevirksomhet på vegne av Sjømannskirken. Arbeidet ble tatt opp blant annet etter oppfordring fra Den norsk-amerikanske kirke i byen. Sjømannskirkens tilstedeværelse ble imidlertid kortvarig, da arbeidet ble avsluttet allerede i 1931.
Sjømannsprest Ravnan holdt sin første gudstjeneste i Norfolk på selveste 17. mai 1929. Senere samme året inviterte han til innvielse av det nye leseværelset, i et tilbygg til den tidligere skandinavisk-lutherske menighetens kirkelokale i 331 Moran Avenue.
«Sjømænd og fastboende hadde fyldt det festpyntede kirkelokalet,» fortalte Ravnan.
«I læseværelset var bordene dækket og pyntet med de skandinaviske flag. De deilige smørbrød, pai og kaker bragte menighetens damer velfortjent ros. Selve læseværelsets møblering vakte også udelt beundring. De vakre billeder fra hjemlandet, de fine smaa skrivepulter med hver sin gulvlampe, de valnøtfarvede bord og stoler og de mørke gardiner for vinduene gav rummet et lunt, hjemlighyggelig præg. Mens gjestene nøt serveringen, blev de underholdt med musik fra et utmerket radioapparat. Læseværelset blev av mange erklært for det koseligste i verden ... »
Ravnan visste selv hvordan det var å arbeide på sjøen, og hadde derfor mye til felles med sjøfolkene som besøkte leseværelset i Norfolk. Han var opprinnelig stuert, men etter at skipet hans ble torpedert under første verdenskrig (link til tidslinjepunkt 1917) hadde han gått i land i USA og utdannet seg til prest.
Viktig eksporthavn
Norfolk hadde i slutten av 1920-årene ca. 170 000 innbyggere, og var en betydelig eksporthavn. Først og fremst var den verdens største kullhavn, i tillegg til utskipning av blant annet tobakk, olje og bomull.
Allerede i 1929 rapporterte pastor Ravnan at det var blitt holdt 31 høymessgudstjenester med 996 tilhørere, tre kvelder med aftensang med tilsammen 67 tilhørere, 22 fester og utflukter med 895 deltakere, 69 husbesøk, 49 hospitalbesøk hos 116 pasienter og 3 fengselsbesøk. «Naar en saa tar i betragtning at læseværelset har været aapent bare vel 2 maaned, er 1146 personers besøk ganske godt. Julehøitiden gjorde naturligvis sit til at der blev saa mange,» berettet presten.
Kort liggetid
Sjømannspresten fortalte også at liggetiden for de norske skipene i havn var kort. Mange skip kom bare inn for å bunkre, og var seilt igjen før han i det hele tatt hadde fått vite at de var i havn. Han hadde det likevel travelt, og det var vanskelig å rekke på alt: «naar en saa er alene ved en station, og skal være vaktmester selv, er det umulig at naa saa meget en kunde ønske. Men min bil har hjulpet mig meget i arbeidet i denne kolossalt utstrakte havn.»
Økonomien tynger
Det viste seg å være vanskelig å få driften til å gå rundt ved stasjonen, selv om det lokale skandinaviske immigrantmiljøet bidro med midler til leseværelset. Prøvevirksomheten i Norfolk ble derfor nedlagt rundt midtsommer 1931, etter vel to års drift.
Kilder
- Bud & Hilsen nr. 17/1929; nr. 17 & 18/1931
- Vilhelm Vilhelmsen: Den norske sjømannsmisjonen i 75 år, 1864–1939. Utgitt av foreningens hovedstyre 1939