Historien tilSjømannskirken i North shields

I havnebyene North Shields og Newcastle, nordøst i England, ankom rundt 10 000 skandinaviske sjømenn årlig i midten av 1860-årene. Og den nyetablerte Sjømannskirken etablerte seg i North Shields allerede i 1865, som den andre av organisasjonens stasjoner. Virksomheten ble lagt ned i 1967.

For den nyetablerte Sjømannskirken ble North Shields og Newcastle et naturlig satsningsområde. For det første fordi det Skandinaviske immigrantmiljøet i Newcastle med den svensk-norske konsulen i spissen hadde samlet inn midler slik at organisasjonen uten store investeringer kunne starte opp arbeid i området. Og for det andre fordi de ønsket å nå ut til de mange skandinaviske sjøfolkene som ankom havnebyene.

Som alle store Havnestæder har den i rigeligt Maal ogsaa været oppfyldt med alt dette Syndens skrigende Uvæsen som Sjømanden kjender saa godt, dels fra nærmere Bekjentskab, dels fra det motbydelige Indtryk, som det har øvet på ham. Men medens disse “Verdens Havne” og disse “Syndens Boliger” paa saa mange Steder ligger i yndefulde Omgivelser, hvor Sjømanden kan faa Lyst at gaa i land, fordi der ”ser saa pent ud”, eller: medens de fortærende Syndens Arnesteder saa mange andre Steder på Grund af Beliggenheden ved de store, ”fine” Gader har havt gode Hjælpere til at fange Sjømendene i sine Garn, saa frembyder Tynens Havnestæder North og South Shields, intet af dette; der er og bliver stygt, baade Omgivelser, Huse og Gader, hvor man vender sig hen. FORENINGEN TIL EVANGELIETS FORKYNDELSE FOR SKANDINAVISKE SØMÆND I FREMMEDE HAVNER I 50 ÅR, 1864–1914

Populære gudstjenester

Peter N. Meyer var første sjømannsprest ut i 1865. De første gudstjenestene ble holdt i Odd-Fellows Hall i North Shields, og samlet opp til 200 sjømenn. Meyer holdt også gudstjenester hver søndag formiddag i Sailors Bethel i Newcastle.

Ellers holdt han bibeltimer ombord i de skipene som hadde store kahytter. Bibeltimene ble kunngjort ved hjelp av lanterne eller dueflagg, og kunne samle opptil 50 sjømenn. Sjømannspresten gikk på sykebesøk, skipsbesøk, og utførte også kirkelige handlinger i det skandinaviske immigrantmiljøet i byen.

Det første året foretok Meyer 600 skipsbesøk. Han prøvde også i den utstrekning det var mulig å besøke Sunderland, West Hartlepool og Middlesbrough, hvor mange norske skip hvert år kom til havn. Allerede i sin første årsrapport melder han at det gjerne skulle vært ansatt en assistent for å lette på arbeidet. Når man i ettertid ser på omfanget av arbeidet til Meyer, er det ingen tvil om at mannen måtte ha vært et arbeidsjern av sjeldent slag.

Heldigvis skulle han få avlasting. Et par år senere var assistent på plass, og også utenfra fikk Sjømannskirken hjelp.

Strid om byggingen av egen kirke

I april 1868 startet Sjømannskirken byggingen av en egen kirke. Men hvor kirken skulle plasseres hadde vært et stridsspørsmål. Det skandinaviske miljøet i Newcastle som i stor grad hadde bidratt til finansieringen av kirken ønsket at den skulle ligge der. Sjømannskirken og den svensk-norske konsulen insisterte imidlertid på at sjømannskirken skulle bygges i North Shields hvor mesteparten av sjøfolkene ankom – og slik ble det. Sjømannskirken i North Shields ble innviet i desember 1868.

Nordisk samarbeid

I 1872 tok dansk sjømannsmisjon opp virksomhet i Newcastle. Dette var en betydelig avlastning for sjømannspresten i North Shields. Fra 1876 kom det svensk sjømannskirke i Middlesbrough, noe som betydde enda en velkommen avlastning.

På tross av god hjelp fra svenske og danske kollegaer, var det umulig for sjømannspresten i North Shields å rekke rundt til alle norske skip som kom til havnene opp og ned langs kysten. På grunn av den enorme veksten i kullindustrien i området var det flere tusen norske skipsanløp i de nordbritiske havnene i løpet av et år. I 1893 ble kullhavnen Blyth tilknyttet som bistasjon, og i 1900 også Tyne Dock (South Shields).

I 1920-årene gikk trafikken noe tilbake. Virksomheten ved bistasjonene Tyne Docks og Blyth ble innstilt i henholdsvis 1925 og 1938, men ved hovedstasjonen fortsatte virksomheten også gjennom krigsårene. Besøket på kirken var godt i krigsårene, mye på grunn av at mange norske skip ble reparert ved skipsverftene som lå langs elven Tyne.

Mange gode historier fra North Shields

Mange gode historier fra North Shields

Fra en stasjon som har eksistert i over 100 år finnes det selvsagt mange gode historier. I 100-årsfeiringen til sjømannskirken i North Shields fikk en rekke tidligere prester fra kirken fortelle noen av sine erindringer fra tjenesten ved sjømannskirken.

Der kan en blant annet lese om den kvelden kong Haakons adjutant ringte og fortalte at Kongen ville komme til gudstjeneste neste dag. Da den forfjamsede presten så spurte om Kongen ville ha noe ekstra opplegg, fikk han kontant svar: «Intet ekstra når vi kommer til Guds hus!» (Bud & Hilsen nr. 13/1965)

Her fortelles også om en svært sjøsyk prest som i en stormfull kveld etter frigjøringen i 1945 måtte vie et norsk ektepar om bord på en båt. Det hele ble vellykket gjennomført blant annet med en strategisk plassert bøtte surret fast ved den sjøsyke prestens side.

En langt hyggeligere historie fant sted da rederiet Fred. Olsen hadde invitert til middag i forbindelse med at et nytt skip skulle settes inn i ruten mellom England og Norge i 1952. Blant de mange fornemme gjestene hadde også sjømannspresten fått invitasjon, og han ble sittende sammen med ordføreren i North Shields. Da presten fortalte at kapasiteten på leseværelset var sprengt, og at man gjerne skulle ha bygget ut, fikk han klar beskjed fra ordføreren: «Ord er billig vare. Nå har vi hørt så mange og sterke ord om vennskap mellom de to folk. Nå får vi vise at vi virkelig mener noe med de fine ordene våre.» (Bud & Hilsen nr. 13/1965). Ordføreren tok dermed initiativet til å starte en pengeinnsamling til den norske sjømannskirken, og resultatet ble 40 000 kroner, som gjorde at sjømannskirken kunne pusse opp og utvide leseværelset som så sårt trengte fornying.

Nedleggelse

Etterkrigstiden var preget av store økonomiske svingninger og til slutt økonomisk stagnasjon i North Shields. Som i så mange andre britiske byer ble nedgangen i kullindustrien i perioden fulgt av en avindustrialisering. Med dette forsvant også de norske skipene som fraktet kull, og i 1967 ble derfor virksomheten i North Shields innstilt og sjømannskirken solgt.

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 13/1965
  • Sjømannskirkens årbok 1964–1966
  • «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for skandinaviske Sømænd i fremmede Havne i dens første 25 Aar, 1864-1889».  John Griegs Bogtrykkeri, Bergen 1889
  • «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for skandinaviske Sømænd i fremmede Havner i 50 år, 1864-1914». A/S John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1914
Personvernerklæring Sjømannskirken bruker kun nødvendige informasjonskapsler for å gjøre opplevelsen på siden så god som mulig. Mer info