I Port Elizabeth lå skipene sjeldent inne i selve havnen, og sjømannspresten måtte som regel derfor ut i båt for å komme seg på skipsbesøk. Bildet er tatt i 1886.
Sjømannskirken
Sjømannskirken var tilstede i Port Elizabeth i Sør-Afrika perioden 1903–1906. Og den første og eneste sjømannspresten på stedet, Ole Puntervold, oppsummerte de mange skipsbesøkene sine på denne måten: «…både villige og uvillige, interesserte og likgyldige, foragtere og troende er samlet om å høre.»
I 1903 åpnet Ole Puntervold en norsk sjømannskirke i Port Elizabeth. Året før hadde den andre boerkrigen blitt avsluttet, og i norsk skipsnæring håpte en på et oppsving i skipsfarten på de sørafrikanske havnene. I 1900 kom ca. 1000 norske sjøfolk til Port Elizabeth. Ettersom byen lå åpent ut mot havet la skipene sjelden til kai inne i selve havnen. Det førte til at sjømennene ofte måtte holde seg mye om bord på skipene, selv om liggetiden kunne være uker eller måneder. For sjømannspresten betydde dette at han måtte drive en aktivt oppsøkende virksomhet gjennom skipsbesøk.
I sin første årsrapport forteller Puntervold at virksomheten ved sjømannskirken var delt mellom skipsbesøk, arbeid blant de fastboende nordmennene i Port Elizabeth, og besøk til havnen East London. Puntervold drev i tillegg en liten menighetsavis kalt «Fremtiden». Avisen var håndskrevet, 4–6 sider lang og kom ut hver lørdag i opplag på mellom 20–40 eksemplarer.
Selv om det var godt oppmøte på gudstjenestene, var leseværelset i det daglige nærmest ikke i bruk. Og da den norske skipsfarten på Port-Elizabeth igjen gikk tilbake avsluttet Sjømannskirken arbeidet i 1906, etter bare tre års drift.
Kilder