Reiseprest Stein Vangen med ansvaret for Asia Sørøst feirer 17. mai på Filippinene i 2013.
Sjømannskirken
Som reiseprest for Sjømannskirken må gudstjenestene ofte bli til gjennom improvisasjon – i barer, i hager eller på hoteller. Her ringer reiseprest Stein Vangen inn til gudstjeneste med barklokka på Filippinene i 2005.
Sjømannskirken
17. maifeiring på Filippinene i 2006 med reiseprest Stein Vangen.
Sjømannskirken
Stein Vangen døper syv thai-norske barn på Filippinene i 2006.
Sjømannskirken
17. mai-gudstjeneste på Mariners Club i Angeles, nord for Manila på Filippinene i 2008.
Sjømannskirken
Reiseprest for Asia Øst, Steinar Rishaug, i Mongolia i 2012.
Sjømannskirken
Reiseprest for Asia Øst, Steinar Rishaug, i Mongolia i 2012.
Sjømannskirken
Reiseprest for Asia Øst, Steinar Rishaug, i Mongolia i 2012.
Sjømannskirken
Stein Vangen holder 17. mai-gudstjeneste på Filippinene i 2012.
Sjømannskirken
Stein Vangen på Filippinene i 2013.
Sjømannskirken
Nordmennene på Filippinene bor spredt rundt omkring, og få velger å være del av et norsk miljø. Stein Vangen må derfor reise mye rundt for å møte nordmennene der de er. Bildet er tatt i 2013.
Sjømannskirken
Mange pensjonerte sjømenn har slått seg ned for godt på Filippinene. Her er tidligere sjømann Nils P. Kristoffersen sammen med reiseprest Stein Vangen på den norske baren Mariners Club i Angeles City på Filippinene i 2013.
Sjømannskirken
Sjømannskirkens reisepresttjenester i Asia hadde sitt utspring i en utvidelse av organisasjonens verdensomspennende reisetjeneste opprettet i 1995, og utgjør et viktig bidrag til Sjømannskirkens mandat som Norsk kirke i utlandet.
I 1996 ble stillingen som reiseprest i Sørøst-Asia opprettet. Tjenesten ble etablert fordi stadig flere nordmenn flyttet til regionen hovedsakelig som et resultat av økende handel mellom Norge og Asia. Øystein Halling ble den utvalgte pioneren som skulle bygge opp tjenesten, og oppgaven hans var å etablere et kirkelig nettverk rundt om i landene i Sørøst-Asia hvor Sjømannskirken ellers ikke var representert. Sørøst-Asia var tidligere underlagt verdenspresttjenesten som ble etablert i 1995, men ble utskilt som eget ansvarsområde med egen prest året etter. Med base i Singapore ble Malaysia, Indonesia, Thailand, Vietnam, Kambodsja og Filippinene definert som arbeidsfelt. I tillegg hadde reisepresten også i begynnelsen ansvaret for kirkelig betjening av nordmenn i Australia. Hvilket land som har blitt besøkt har endret seg litt etter hvert, etter hvor de norske miljøene er å finne.
Da sjømannskirken i Kobe i Japan ble lagt ned i 2002, ble organisasjonens arbeid i området videreført ved å etablere Reisetjenesten i Asia Øst i 2003, med Japan, Korea, Kina, Mongolia og Nepal som arbeidsfelt. Målgruppen for arbeidet i området var å nå ut til tidligere sjøfolk og deres familier bosatt i regionen, misjonærer, lærere, studenter, bistandsarbeidere, turister og ansatte i norske firmaer.
I 2007 ble reisetjenesten for Asia Sørøst delt i to, ettersom arbeidsmengden ble altfor stor for én prest. Den nye tjenesten Sør-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika fikk ansvaret for den kirkelige betjeningen av nordmenn i de sør-asiatiske landene Bangladesh, Nepal, India, Sri Lanka, Maldivene, Pakistan og Afganistan. Samtidig fikk presten også ansvaret for å besøke Libanon, Syria, Jordan, Israel og de palestinske områdene i Midt-Østen og de nord-afrikanske landene Egypt, Libya, Algerie og Tunis.
For Sjømannskirkens reiseprester har det kirkelige arbeidet som regel blitt til ved improvisasjon, og ikke gjennom tradisjonelle gudstjenester i vanlige kirker. Gudstjenestene og andre kirkelige handlinger har funnet sted i alt fra hager, barer på hoteller eller ute i det fri. Samtidig er prestene også avhengig av de de norske miljøene de besøker engasjerer seg og hjelper til med det praktiske rundt et besøk. For eksempel ble det da Reisetjenesten i Asia Øst ble etablert i 1990-årene dannet skandinaviske kirkekomiteer i Japan, Kina og Korea, og etablert såkalte kirkekontakter andre steder – enkeltpersoner som frivillig tok på seg ansvaret for å hjelpe presten med praktiske oppgaver. Med andre ord har nettverksbygging vært avgjørende for reiseprestenes arbeid.
Som Norsk kirke i utlandet har Sjømannskirken ansvaret for den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet – uansett hvor de befinner seg. Og reisetjenestene har blitt et viktig og fleksibelt verktøy for å komme i kontakt med nordmenn som oppholder seg i byer og land hvor det ikke er norsk sjømannskirke. Gjennom organisasjonens beredskapsavtaler med Utenriksdepartementet, norske bedrifter, institusjoner og organisasjoner har også Sjømannskirken forpliktet seg til å være raskt til stede når alvorlige ulykker rammer nordmenn i utlandet. Reiseprestene i Asia bidrar til å oppfylle dette.
Jeg fikk sjelden anledning til å besøke sjømannskirkene da jeg seilte, men setter stor pris på at kirken kommer hit. Til oss. Til meg. Sjømannspresten har alltid tid til å slå av en prat. Det betyr mye! NILS P. KRISTOFFERSEN, PENSJONERT SJØMANN BOSATT PÅ FILIPPINENE, BUD & HILSEN NR. 5/2013
Kilder