Historien tilSjømannskirken i Rouen

Sjømannskirken etablerte seg i Rouen i 1889, og ønsket skandinaviske sjøfolk velkommen i havn i over 60 år.

Helt siden Sjømannskirken etablerte seg i Le Havre i 1872 ble også Rouen besøkt av sjømannspresten når det var mange norske skip i havn. I 1889 åpnet organisasjonen også sjømannskirke i Rouen – som bistasjon til kirken i Le Havre. I 1892 ble det ansatt en assistent som skulle betjene stasjonen på permanent basis, og i 1903 kunne de åpne et lite leseværelse og kapell i Rue de Buffon nr. 2.

Rouen blir hovedstasjon for de franske havner

På slutten av 1800-tallet ble Seinen mudret opp slik at større skip kunne gå opp elven til Rouen. Og på begynnelsen av 1900-tallet hadde skipstrafikken forskjøvet seg så mye at det nå var flere skandinaviske skip i Rouen enn i Le Havre. I 1911 ankom over 500 skandinaviske skip Rouen, og over 200 av disse var norske. På grunn av endringen i skipstrafikken fant Sjømannskirken det i 1912 mer hensiktsmessig å gjøre Rouen om til hovedstasjon for området, og flytte sjømannspresten hit. Le Havre ble omgjort til bistasjon.

I 1919 ble en egen eiendom innkjøpt, og i 1926 stod en nybygget sjømannskirke ferdig. Den nye kirken var en minnekirke over norske sjøfolk som omkom under første verdenskrig. Ved minnekirkens 10-årsjubileum ble den oppkalt etter Olav den hellige.

Verdenskriger og krisetid

Første verdenskrig førte meg seg en betydelig økning i skipstrafikken på Rouen. I 1916 meldte for eksempel sjømannspresten om at over 1000 skandinaviske skip ankom Rouen og andre nærliggende havner. Frankrike hadde et stort behov for engelsk kull under krigen, og mange nøytrale, norske skip fikk de farefulle oppdragene med å frakte kullet til franske havner.

Om de norske skipene klarte å unngå både minefelt og torpederinger og legge til kai i Rouen, kunne sjøfolkene finne et kort pusterom på sjømannskirken – før neste oppdrag kalte. Og til tross for at krigsbestemmelser gjorde det vanskelig for sjøfolk å få tillatelse til å komme i land i denne perioden, var leseværelset i Rouen godt besøkt. I 1916 fant over 8000 veien hit, og spesielt ble det populært da sjømannskirken begynte å arrangere «festlig aften» hver tirsdag.

I mellomkrigstiden førte økonomiske krisetider til at mange norske sjømenn ble gående i Rouen i uker og måneder og vente på hyre. Kontanter og kreditt ble oppbrukt, og leveforholdene ble etter hvert kritiske. I begynnelsen av 1930-årene var nøden blant sjøfolkene så stor, at sjømannskirken i Rouen måtte yte krisehjelp blant annet gjennom servering av mat.

Under andre verdenskrig måtte sjømannspresten flykte fra Rouen til Paris, og kunne ikke kom ikke tilbake før krigens slutt.

Nedgang i skandinavisk skipstrafikk og nedleggelse

Sjømannskirken i Rouen ble nedlagt i 1954 på grunn av sviktende skipstrafikk. I 1960 fikk den svenske sjømannskirken overta bruksretten til kirken, og deretter overtok den finske sjømannskirken driften. I perioden 1975–1979 hadde Sjømannskirken en norsk assistent ved den finske sjømannskirken i Rouen.

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 10 og 11/1889; nr. 13&14/1912; nr. 7&8/1916; nr. 17/1926
  • Vilhelm Vilhelmsen: Den norske sjømannsmisjon i 75 år, 1864–1939. Festskrift utgitt av foreningens hovedstyre, Bergen 1939
  • Sjømannskirkens årbøker 1949–1954

Personvernerklæring

Sjømannskirken ønsker å være enkel å komme i kontakt med – også digitalt. For å gjøre nettsidene våre brukervennlige og funksjonelle, benytter vi informasjonskapsler. De hjelper oss med å tilpasse nettsiden til dine innstillinger, samle nyttig statistikk, og dele informasjon om våre tilbud. Informasjonskapslene bidrar til å gjøre besøket ditt så godt som mulig. Detaljer

Dine innstillinger for infokapsler

I Sjømannskirken tar vi personvernet ditt på alvor, og det er viktig for oss å være åpne og tydelige på hvordan vi behandler persondata om deg.

Informasjonskapslene bruker vi for å huske dine innstillinger på nettsiden for å gjøre opplevelsen av nettsiden så relevant som mulig. Vi bruker Google Analytics og Meta Pixel for å holde oversikt over antall besøkende og statistikk over bruk av nettsiden og for å kunne nå deg med viktige budskap gjennom annonser. Tidvis bruker vi andre analyseverktøy for å få hjelp til å forbedre nettsiden.

Valget er ditt!

Nødvendige informasjonskapsler bidrar til å gjøre nettsiden brukbar ved at grunnleggende funksjoner som sidenavigasjon, tilgang til ulike områder av nettstedet og måle statistikk over bruk av nettsiden. Nettstedet kan ikke fungere optimalt uten disse informasjonskapslene. Derfor kan du ikke slå dem av.
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper med å utføre visse funksjoner, som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Informasjonskapsler for markedsføring brukes til å spore besøkende på nettstedet. Dette har vi for å kunne vise deg innhold fra oss på andre nettsteder, og for å vite hvor mange som kommer til vår nettside fra våre annonser.