Historien tilSjømannskirken i San Fernando

Det var den legendariske sjømannspresten Johan Nielsen som i 1959 satte pensjonisttilværelsen til side, og etablerte sjømannskirke i San Fernando på øya Trinidad i Karibia. Og gjennom 25 år ble sjømenn fra alle nasjonaliteter ønsket velkommen her.

Hva var det som gjorde at sjømannsprest Johan Nielsen betraktet det som så nødvendig å opprette en sjømannskirke på Trinidad i slutten av 1950-årene, at han selv tilbød seg å skaffe de nødvendige midlene? Nielsen hadde nylig vært på besøk i oljehavnen San Fernando. Han kunne rapportere om et stort antall norske tankbåter som jevnlig kom i havn, og hvor få tilbud det eksisterte for sjøfolkene som gikk i land utenom de mange vertshusene som skjenket sjømennene billig rom. Egentlig var Nielsen på vei inn i pensjonistenes rekker, men da Sjømannskirkens hovedstyre godkjente at det kunne startes prøvevirksomhet på øya dro Nielsen selv til San Fernando for å ta opp arbeidet. Som lønn krevde Nielsen ingenting annet utover pensjonen sin.

Oppslutningen var stor rundt etableringen av en sjømannskirke i San Fernando. Sjømenn, redere, verksteder og andre bidrog med penger til å få bygget en egen kirke. Avgjørende var støtten fra Texaco Norway og Texaco Trinidad, som eide de fleste tankbåtene som gikk i regelmessig fart på San Fernando. Texaco bidro både med midler til byggingen av kirken og til selve driften. Johan Nielsen fikk ikke selv oppleve ferdigstillelsen av kirken, da han døde i 1963. Kirken som fikk navnet Johan Nielsens Minnekirke ble innviet i 1965.

En populær prest

Johan Nielsen var populær blant sjømennene som han tok imot i havnen i San Fernando med stor omsorg. Ole Christian Eckholdt som i begynnelsen av 1960-årene var motormann på tankskipet M/T «Texaco Scandinavia» som gikk i fast rute på San Fernando, forteller om presten:

Her var faktisk ikke noe alternativ for den som skulle spenne en landgangskveld. Men midt oppi alt dette etablerte Johan Nielsen sitt hjem med et lite alter i sin stue og et leseværelse. Han var den første som kom om bord og ble gjerne hele dagen sammen med oss til utskei og loset oss trygt hem til seg. Fra beretningen «En jomfrutur til Trinidad – og mitt møte med en legende!»

Internasjonal kirke

Karakteristisk for sjømannskirken i San Fernando var dens internasjonale preg, ettersom samtlige sjøfolk som ankom øya – uansett nasjon – ble invitert til kirken. Spesielt søreuropeiske sjøfolk benyttet seg flittig av tilbudet, så det var behov for at minst én av staben på kirka behersket et at de latinske språkene. Og det ble arrangert både norske og engelske gudstjenester. Det var få skandinaviske fastboende på øya som gjestet kirken, og sjeldent norske turister.

… Vi har vært på mange sjømannsklubber rundt om i verden, men aldri et sted hvor vi er blitt mottatt slik som her, og at vi fikk sitte til bords sammen med dere, er som å være hjemme. GRESK SJØMANN, SITERT I SJØMANNSKIRKENS ÅRSMELDING 1967–1969

Arbeidsmengden ved kirken kunne imidlertid være svært varierende. Etter uker med arbeid fra tidlig morgen til sent på kveld, kunne kirken deretter stå nærmest tom i et par uker. Alt i alt var sjømannskirken gjennom 1960-årene likevel godt besøkt.

Politiske uroligheter og internasjonal skipsfartskrise

I begynnelsen av 1970-årene førte lokale politiske uroligheter og den internasjonale skipsfartskrisen til at de skandinaviske anløpene på Trinidad minket betraktelig. Likevel holdt besøket seg relativt konstant, ettersom det var et stadig stigende antall ikke-skandinaviske sjøfolk som brukte kirken.

I begynnelsen av 1980-årene minket skipstrafikken ytterligere. Etter nesten 20 års virksomhet ble derfor arbeidet i San Fernando besluttet innstilt i 1984. Nedleggelsen av kirken i San Fernando markerte også slutten på Sjømannskirkens arbeid i Karibia i sin helhet, etter at også sjømannskirkene på Aruba og Curaçao var blitt nedlagt i 1976 og 1983.


Kilder

  • Ole Christian Eckholdt: «En jomfrutur til Trinidad – og mitt møte med en legende!», www.texacotreff.no, [lesedato 8.11.2013]
  • Ingard Henriksen: Sjømannspresten Johan Nielsen. Den norske sjømannsmisjons forlag 1964
  • Våre stasjoner, hefte 2. Den norske sjømannsmisjonen 1980
  • Sjømannskirkens årbøker 1955–1969; 1970–1981

Personvernerklæring

Sjømannskirken ønsker å være enkel å komme i kontakt med – også digitalt. For å gjøre nettsidene våre brukervennlige og funksjonelle, benytter vi informasjonskapsler. De hjelper oss med å tilpasse nettsiden til dine innstillinger, samle nyttig statistikk, og dele informasjon om våre tilbud. Informasjonskapslene bidrar til å gjøre besøket ditt så godt som mulig. Detaljer

Dine innstillinger for infokapsler

I Sjømannskirken tar vi personvernet ditt på alvor, og det er viktig for oss å være åpne og tydelige på hvordan vi behandler persondata om deg.

Informasjonskapslene bruker vi for å huske dine innstillinger på nettsiden for å gjøre opplevelsen av nettsiden så relevant som mulig. Vi bruker Google Analytics og Meta Pixel for å holde oversikt over antall besøkende og statistikk over bruk av nettsiden og for å kunne nå deg med viktige budskap gjennom annonser. Tidvis bruker vi andre analyseverktøy for å få hjelp til å forbedre nettsiden.

Valget er ditt!

Nødvendige informasjonskapsler bidrar til å gjøre nettsiden brukbar ved at grunnleggende funksjoner som sidenavigasjon, tilgang til ulike områder av nettstedet og måle statistikk over bruk av nettsiden. Nettstedet kan ikke fungere optimalt uten disse informasjonskapslene. Derfor kan du ikke slå dem av.
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper med å utføre visse funksjoner, som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Informasjonskapsler for markedsføring brukes til å spore besøkende på nettstedet. Dette har vi for å kunne vise deg innhold fra oss på andre nettsteder, og for å vite hvor mange som kommer til vår nettside fra våre annonser.