Historien tilSjømannskirken i San Francisco

Sjømannskirken virksomhet i San Francisco fra 1950, ble en videreføring av Den norsk-lutherske kirkes arbeid for skandinaviske sjøfolk i byen.

The Norwegian Lutheran Church i San Francisco drev inntil 1946/47 sin egen sjømannsmisjon blant skandinaviske sjøfolk. I 1930-årene hadde de gjort en avtale med Sjømannskirken om at de skulle drive misjonsarbeid rettet mot sjøfolk på vestkysten av USA, mens Sjømannskirken konsentrerte seg om østkysten. Da den norsk-lutherske kirken la ned arbeidet for sjøfolk i 1947, rettet de forespørsel til Sjømannskirken om ikke organisasjonen kunne åpne sjømannskirke i byen.

Sjømannskirken etablerte virksomhet i San Francisco i 1950. De første månedene fikk de låne Trinity Lutheran og The Norwegian Lutheran Church til gudstjenester og andre arrangementer, før de 14. oktober 1951 kunne innvie eiendommen de hadde kjøpt i Hyde Street 2454 på Russian Hill. På grunn av beliggenheten fikk kirken tilnavnet «kirken på bakken», med panoramautsikt utover San Francisco Bay. De første årene ble leseværelset og peisestuen også benyttet til gudstjenester, fram til en i 1956 kunne åpne eget kapell i underetasjen.

Konkurranse om sjøfolkene

Når et norsk skip gikk til kai i utenlandsk hamn, stod det oftest to menn på land og ventet: Agenten og sjømannspresten. Men i San Francisco stod det tre. Agenten, Torleif Warren frå Den Norske Sjømannskirken og «Vaffel-Olsen». VI SOM DRO TIL SJØS

I boken Vi som dro til sjøs, kan en lese at San Francisco var en av svært få byer hvor de lokale menighetene konkurrerte om de norske sjøfolkene. «Vaffel-Olsen» var baptistpresten Thorbjørn Olsen som jobbet for Den Skandinaviske Sjømannsmisjonen. Vaffel-Olsen var et arbeidsjern som stilte tidlig som seint ute på «Waterfronten» med sin karakteristiske skipperlue for å kapre sjøfolkene når de kom i havn. Vaflene var det hans kone Tuppi som stod for, og Sjømannskirken møtte nok hard konkurranse når utfordreren brukte «husmorens hemmelige våpen» som vaflene ble kalt.

Travle tider

I perioden 1950–1970 var det mange norske sjøfolk som gikk i havn i San Francisco. Norske anløp steg fra 206 i 1950 til 480 i 1966. Båtene som kom inn i San Francisco hadde gjerne lang liggetid i havn, og mange sjøfolk fant dermed veien til sjømannskirken – noe som blant annet vaffelkonsumet sier noe om. En husmor lagde i 1969 en oversikt som viste at hun hadde stekt et tonn med vafler det året. Et kanskje mer imponerende tall stod en sjømann for, som visstnok spiste 87 vafler på en kveld!

Som den aller første sjømannskirken fikk San Francisco egen kirkebuss i 1962. Den hadde 36 seter, og ble kjent på de syv hav som «Det blå Lynet» på grunn av fargen på bussen. Ideen var det sjømannsprest Torleif Worren som kom med. Han hadde tidligere jobbet som bussjåfør, og mente at en buss måtte være det riktige verktøyet for sjømannskirken i San Francisco. Bussen ble viktig fordi skipene i byen lå rundt hele den langstrakte San Francisco-bukten. Den var også nyttig fordi den tillot kirken å arrangere utflukter for de besøkende sjøfolkene. Dette ble et svært populært tilbud.

Kirke i endring

Da sjømannskirken kunne feire 50-årsjubileum i 2001 var tiden for lengst forbi da leseværelset var fylt med norske sjøfolk. I stedet hadde andre grupper nordmenn tatt kirken i bruk – som norske studenter, au-pairer og turister. I tillegg støttet fastboende nordmenn som hadde flyttet til området i 1950- og 1960-årene stadig opp om kirken. I 1996 hadde sjømannskirken også inngått et samarbeid med Svenska kyrkan i utlandet, om at organisasjonen kunne bruke kirken som base for deres kirkelige arbeidet i byen.

I 2010 hadde sjømannskirken i San Francisco rundt 10 000 årlige besøkende på leseværelset og ved gudstjenester.

Kirken i dag

Fasadebilde av Sjømannskirken i San Francisco

USA San Francisco

Velkommen til Sjømannskirken i San Francisco!
Et samlingssted for sjøfolk, fastboende og nordmenn på studieopphold og jobbutveksling som tilbringer kortere eller lengre tid i San Francisco/Bay Area.

Kilder

  • Dagfinn Kvale: Kirken ved Den Gyldne Port. Bergen 2001
  • Edvard Pettersen og Hans Brundtland: Vi som dro til sjøs. Bergen 2011
  • Sjømannskirkens årbøker 1949–1954; 1955–1969; 1970–1981; 1982–1984; 1983–1993; 1994–2002
  • Sjømannskirkens årsmeldinger 2003–2013

Personvernerklæring

Sjømannskirken ønsker å være enkel å komme i kontakt med – også digitalt. For å gjøre nettsidene våre brukervennlige og funksjonelle, benytter vi informasjonskapsler. De hjelper oss med å tilpasse nettsiden til dine innstillinger, samle nyttig statistikk, og dele informasjon om våre tilbud. Informasjonskapslene bidrar til å gjøre besøket ditt så godt som mulig. Detaljer

Dine innstillinger for infokapsler

I Sjømannskirken tar vi personvernet ditt på alvor, og det er viktig for oss å være åpne og tydelige på hvordan vi behandler persondata om deg.

Informasjonskapslene bruker vi for å huske dine innstillinger på nettsiden for å gjøre opplevelsen av nettsiden så relevant som mulig. Vi bruker Google Analytics og Meta Pixel for å holde oversikt over antall besøkende og statistikk over bruk av nettsiden og for å kunne nå deg med viktige budskap gjennom annonser. Tidvis bruker vi andre analyseverktøy for å få hjelp til å forbedre nettsiden.

Valget er ditt!

Nødvendige informasjonskapsler bidrar til å gjøre nettsiden brukbar ved at grunnleggende funksjoner som sidenavigasjon, tilgang til ulike områder av nettstedet og måle statistikk over bruk av nettsiden. Nettstedet kan ikke fungere optimalt uten disse informasjonskapslene. Derfor kan du ikke slå dem av.
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper med å utføre visse funksjoner, som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Informasjonskapsler for markedsføring brukes til å spore besøkende på nettstedet. Dette har vi for å kunne vise deg innhold fra oss på andre nettsteder, og for å vite hvor mange som kommer til vår nettside fra våre annonser.