Historien tilSjømannskirken i San Francisco

I perioden 1950–1970 var det mange norske sjøfolk som gikk i havn i San Francisco. Norske anløp steg fra 206 i 1950 til 480 i 1966. Båtene som kom inn i San Francisco hadde gjerne lang liggetid i havn, og mange sjøfolk fant dermed veien til sjømannskirken – noe som blant annet vaffelkonsumet sier noe om. En husmor lagde i 1969 en oversikt som viste at hun hadde stekt et tonn med vafler det året. Et kanskje mer imponerende tall stod en sjømann for, som visstnok spiste 87 vafler på en kveld!

Som den aller første sjømannskirken fikk San Francisco egen kirkebuss i 1962. Den hadde 36 seter, og ble kjent på de syv hav som «Det blå Lynet» på grunn av fargen på bussen. Ideen var det sjømannsprest Torleif Worren som kom med. Han hadde tidligere jobbet som bussjåfør, og mente at en buss måtte være det riktige verktøyet for sjømannskirken i San Francisco. Bussen ble viktig fordi skipene i byen lå rundt hele den langstrakte San Francisco-bukten. Den var også nyttig fordi den tillot kirken å arrangere utflukter for de besøkende sjøfolkene. Dette ble et svært populært tilbud.

Da sjømannskirken kunne feire 50-årsjubileum i 2001 var tiden for lengst forbi da leseværelset var fylt med norske sjøfolk. I stedet hadde andre grupper nordmenn tatt kirken i bruk – som norske studenter, au-pairer og turister. I tillegg støttet fastboende nordmenn som hadde flyttet til området i 1950- og 1960-årene stadig opp om kirken. I 1996 hadde sjømannskirken også inngått et samarbeid med Svenska kyrkan i utlandet, om at organisasjonen kunne bruke kirken som base for deres kirkelige arbeidet i byen.

I 2010 hadde sjømannskirken i San Francisco rundt 10 000 årlige besøkende på leseværelset og ved gudstjenester.