Assistent Tor Røstad ved kirkens skipstavle.
Ved mikrofonen som hilser skip som seiler ut og inn spilles nasjonalsangen.
Ved mikrofonen som hilser skip som seiler ut og inn spilles nasjonalsangen.
Den første sjømannskirken i San Pedro var en gammel dansk-norsk metodistkirke fra ca. 1897. Kirken ble innviet 2. november 1941, og fikk navnet St. Olav's Kirke.
Bergens Sjøfartsmuseum/Sjømannskirken
Sjøfolk setter pris på at kirkebussene møter opp ved skutsida når de har "landlov".
San Pedro Sjømannskirken 1997.
San Pedro Sjømannskirken 1997.
Sj¯mannsprest Gisle Meling d¯pte lille Madelene. *** Local Caption *** Gisle Meling
17. mai feires i Los Angeles 2012
Gudstjeneste i San Pedro 28. oktober 1944. Fra Mesa Street 28/10/1944.
28/10/1944
Basar. Fra Mesa Street 28/10/1944.
St. Olavs Club. Sjømannsmisjonen og kvinneforeningen i San Pedro. 1946
Fra San Pedro sjømannskirkes innvielse. Biskop ad hoc, geneneralsekretær Willhelm Wilhelmsen. Knelende forran fra venstre: prestene Birger Mathisen, Altmar Styker, Hans Steensnes, Claus Onolen, samt Olav Brant. Foto: Dick Markell
Sjømannsprest D. O. Monstad San Pedro. Konfirmasjon i sjømannskirken. I 1958 ble 39 konfirmert ved kirken.
Sjømannsprest D. O. Monstad San Pedro. Konfirmasjon i sjømannskirken. I 1958 ble 39 konfirmert ved kirken.
Sjømannskirken startet virksomhet i San Pedro i Los Angeles under andre verdenskrig, i 1941. Sjømannskirken ble fra begynnelsen et viktig møtested både for skandinaviske sjøfolk og utvandrere.
Det var den norske skipsrederen og finansrådgiver ved den norske ambassaden i Washington, Lars Christensen, som først etterlyste behovet for en norsk sjømannskirke i Los Angeles’ havnekvarter San Pedro. Og Christensen kjøpte selv den gamle dansk-norske metodistkirken på Barton Hill, 236 North Mesa Street til formålet. Kirken som fikk navnet St. Olavs kirke, ble innviet 2. november 1941.
Da USA en måneds tid etter etableringen kom med i andre verdenskrig etter angrepet på Pearl Harbor, fikk San Pedro stor betydning som alliert havn. Daglig var det 2–8 norske skip i havn, som kunne ha dager, uker eller måneder i havn, og på kveldene fylte sjøfolkene leseværelset. Her fikk sjøfolkene et sted å samles, og fikk oppdaterte nyheter fra krigsfronten.
Selv om sjømannskirkens bestyrere i årsmeldingene i 1950- og 1960-årene bekymret seg over hvor få sjøfolk som deltok i gudstjenestene, var i alle fall oppmøtet på leseværelset stort. I 1960 hadde leseværelset over 42 000 besøkende. Og når det gjaldt sjøfolkene hadde sjømannskirken også et godt samarbeid med Statens velferdskontor for Handelsflåten. Spesielt ble idrettsarrangementer på idrettsplassen «Fridtjof Nansens Field» et viktig samarbeidstiltak mellom sjømannskirken og Velferden.
Fra 1970-årene gjorde rasjonalisering i skipsfarten og utflagging av norske skip til at færre skandinaviske sjøfolk kom til San Pedro og sjømannskirkens leseværelse. Skipene som kom hadde også kortere liggetid i havn enn før, og skipsbesøk ble derfor en enda viktigere del av sjømannskirkens arbeidsoppgaver enn før.
Over 70 år etter etableringen i San Pedro er sjøfolk fremdeles en viktig satsingsgruppe for sjømannskirken, selv om skipsanløpene de siste årene har gått drastisk tilbake. Mens det i 2001 anløp 390 skip, var dette tallet redusert til 27 i 2011.
Bare måneder etter at stasjonen åpnet ble det klart at den gamle kirken var for liten, og en gruppe fastboende norske kvinner startet derfor kvinneforeningen St. Olav’s Club for å samle inn penger til byggingen av en ny sjømannskirke.
I 1945 fikk en kjøp tomt i South Beacon Street, og frivillige sjøfolk og fastboende nordmenn bidro med pengeinnsamling og dugnad. Og 1. april 1951 kunne organisasjonens generalsekretær Vilhelm Vilhelmsen vigsle den nye sjømannskirken i San Pedro. Den nye kirken lå like ved havnen, og de norske skipene som ankom eller forlot havnen ble hilst med nasjonalsangen spilt over de kraftige høyttalerne på kirketaket.
Den nye kirken ble i stor grad en skandinavisk kirke. I 1952 ble det opprettet et samarbeid med Svenska kyrkan i utlandet, som siden den gang har hatt ansatte ved kirken. Kirken fikk dermed også en svensk menighet. I begynnelsen av 1990-årene startet sjømannskirken også samarbeid med Den færøyske Sjømannsmisjon.
En stor gruppe fastboende skandinaver har siden stasjonen ble etablert støttet aktivt opp om Sjømannskirkens arbeid i San Pedro. De bidro til at det kunne bygges ny kirke i 1950–1951, og har videre støttet opp om kirken gjennom deltakelse på gudstjenester og arrangementer. Foreninger som St. Olavs Club, Club Hygga og Mandagsklubben har spilt sentrale roller i kirkens utvikling og arbeid for sjøfolk.
I slutten av 1980-årene begynte sjømannskirken i San Pedro å satse aktivt på rollen som Norsk kirke i utlandet [link til tidslinjepunkt 1989]. Fra å tidligere være rettet mot sjøfolk, ble aktivitetene i kirken nå i hovedsak utviklet og tilpasset skandinaviske turister og fastboende. Småbarnsfamilier, studenter, au-pairer, forretningsreisende og folk involvert i byens musikk- og filmbransje ble sentrale målgrupper, og sjømannskirken i San Pedro fortsetter på denne måten å være en viktig skandinavisk møteplass i Los Angeles.
Kilder