Historien tilSjømannskirken i Valencia

Sjømannskirken etablerte seg i Valencia i 1925. Den spanske havnebyen var Europas største fruktutskipingshavn, med stort anløp av norske båter. Virksomheten ble nedlagt igjen i 1936 på grunn av borgerkrigen i landet.

I fruktutskipingshavnen Valencia var det høy aktivitet, med rundt ti norske skipsanløp om dagen i begynnelsen av 1920-årene. I 1925 startet derfor assistent Syllander Brekke opp virksomhet i havnebyen på vegne av Sjømannskirken. Brekke ble godt mottatt i byen av både sjøfolkene, den norske visekonsul Andersen og av det norske utvandrermiljøet som hjalp ham både i form av praktiske og økonomiske ytelser. Etter å ha innredet et leid lokale i havneområdet Grao til sjømannskirke, holdt Brekke en stor innvielsesfest for rundt 150 sjømenn og norske fastboende.

Problemet med lufferne

Brekke sendte mange brev hjem til Sjømannskirkens hovedkontor i Bergen om arbeidet i Valencia, og flere av beretningene ble trykket i Bud & Hilsen. Det som opptok ham aller mest var de mange norske sjømennene som drev rundt i havnebyen på fylla uten hyre. Selv om han i brevene sine bedyret at «Vi har mange præktige sjøfolk. Kveld efter kveld fylder de det koselige leseværelset og bringer glede og oppmuntring …» (Bud & Hilsen nr. 4/1926), var han spesielt det første året plaget av «lufferne» eller «bomsen» som han kalte dem. De kom og lagde ugreie på leseværelset, og gav dermed sjømannskirken et dårlig rykte blant skikkelige sjøfolk.

Som ett av flere eksempler forteller han om den norske sjømannen med kallenavnet «Kviten»:

»Kviten« heter en anden herremann som har sittet i fængslet i lang tid. Paa den spanske stats forlangede skulde han besørges hjemsendt av konsulatet. Han kom også vel om bord, men da skibet kom i rum sjø, kom der til konsulatet radiotelegram om at manden ikke var om bord. En stund efter dukket »Kviten« paany op her og fandt sin plass blandt luffergjængen. I et slagsmaal med en danske fik han sit ene øie ødelagt. Dansken hadde nemlig sparket ham i øiet, og en aften kom han paa læseværelset og ba mig følge sig til lægevagten, hvilket jeg ogsaa gjorde. Imidlertid raadet lægen ham øieblikkelig indlagt paa hospitalet, ellers var der fare for at han kunde miste synet. Da der var stængt paa konsulatet, og den paafølgende dag var søndag, var der ingen anden raad end at jeg paa egen risiko maatte faa ham inlagt paa hospitalet kl. 12 om natten. I syv dage var »Kviten« paa hospitalet, og da han kom ut, og jeg om aftenen traf ham, saa jeg at øiet var lægt, men »Kviten« – var fuld. Saa lykkedes det mig endelig at skaffe ham en hyre, og i to dage støvet jeg Grao rundt forat finde ham. Først tredje dagen fandt jeg ham paa »Vindampen« (luffernes stamkafé her); men han var da saa fuld at han ikke kjendte mig. Saa gik baaten, men »Kviten« sitter igjen paa stranden uten at fælde en taare for det. BUD & HILSEN NR. 4/1926

Hjemlig hygge på leseværelset

De første lokalene Brekke innredet til leseværelse og kapell ble raskt for små, og i 1928 flyttet han derfor virksomheten til større fasiliteter i Calle Libertad. Og over 13 000 skandinaviske sjøfolk besøkte leseværelset dette året.

Sjømannskirken i Valencia ble godt besøkt også utover 1930-årene. Her følte de seg som hjemme, fortalte sjøfolk til Bud & Hilsen i 1936. Og den som kanskje mest av alle skapte hjemlig hygge ved leseværelset i Valencia var fru Hanny Elenora Uhr fra det norske miljøet i byen. Helt siden sjømannskirken åpnet i 1925 engasjerte fru Uhr seg som frivillig arbeider med stor omsorg for sjøfolkene:

En stand som består av nesten bare store, snilde barn. De trenger et hjem og meget kjærlighet. For Guds ord er de meget mottagelige, og takknemmeligere tilhørere kan man ikke få. Nordens folk må ikke svikte sine farende sønner. De gjør en innsats så stor for land og folk, i lidelse og offer, at de skal ha sin takk. Gi dem takken ved å hjelpe til med å bygge kristne hjem – sjømannsmisjonsstasjoner. Og glem så ikke å føre dem i bønn inn for vår himmelske Far. Bud & Hilsen nr. 6/1936

Borgerkrig

Da det brøt ut borgerkrig i Spania i 1936 måtte hele det norske miljøet i Valencia flykte. Daværende bestyrer ved sjømannskirken, Hans Steensnæs, gjennomlevde noen dramatiske uker før han greide å flykte med båt til England, og derfra videre til Norge. Driften i Valencia ble aldri startet opp igjen etter dette.

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 13&14/1925; nr. 4/1926; nr. 15&16/1926; nr. 6/1936
  • Vilhelm Vilhelmsen: «Den norske sjømannsmisjon i 75 år, 1864–1939.»Festskrift utgitt av foreningens hovedstyre, Bergen 1939
  • Gunnar Christie Wasberg: Med norsk sjømannsmisjon i hundre år. Bergen 1964

Personvernerklæring

Sjømannskirken ønsker å være enkel å komme i kontakt med – også digitalt. For å gjøre nettsidene våre brukervennlige og funksjonelle, benytter vi informasjonskapsler. De hjelper oss med å tilpasse nettsiden til dine innstillinger, samle nyttig statistikk, og dele informasjon om våre tilbud. Informasjonskapslene bidrar til å gjøre besøket ditt så godt som mulig. Detaljer

Dine innstillinger for infokapsler

I Sjømannskirken tar vi personvernet ditt på alvor, og det er viktig for oss å være åpne og tydelige på hvordan vi behandler persondata om deg.

Informasjonskapslene bruker vi for å huske dine innstillinger på nettsiden for å gjøre opplevelsen av nettsiden så relevant som mulig. Vi bruker Google Analytics og Meta Pixel for å holde oversikt over antall besøkende og statistikk over bruk av nettsiden og for å kunne nå deg med viktige budskap gjennom annonser. Tidvis bruker vi andre analyseverktøy for å få hjelp til å forbedre nettsiden.

Valget er ditt!

Nødvendige informasjonskapsler bidrar til å gjøre nettsiden brukbar ved at grunnleggende funksjoner som sidenavigasjon, tilgang til ulike områder av nettstedet og måle statistikk over bruk av nettsiden. Nettstedet kan ikke fungere optimalt uten disse informasjonskapslene. Derfor kan du ikke slå dem av.
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper med å utføre visse funksjoner, som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Informasjonskapsler for markedsføring brukes til å spore besøkende på nettstedet. Dette har vi for å kunne vise deg innhold fra oss på andre nettsteder, og for å vite hvor mange som kommer til vår nettside fra våre annonser.