Historien tilSjømannskirken i Veracruz

En stor del av de norske båtene som anløp Veracruz tilhørte Brøvigs rederi, og når arbeidet ble tatt opp, skyldtes det et generøst tilbud fra rederiet om et årlig bidrag på kr. 35000. Dette dekket driftsutgiftene ved stasjonen.

Det var sekretær Olav Alfheim og frue som først tok utfordringen, og reiste til Veracruz for å sette i gang. De fikk leid en leilighet i 3. etasje i 43 Azueta, og stasjonen ble innviet 8. januar 1958, med både sjøfolk, meksikanske shippingfolk, representanter for ambassade og konsulat til stede. Sjømannsprest Johannes Aardal var kommet like fra New York for å overvære begivenheten.

Like etter innvielsen lykkedes Alvheim i å få leie et stort og velskikket hus, beliggende ute på en odde, og synlig fra hele havnen. Dette huset, på Boulevard Avila Comacho 10, et tidligere strandhotell, ble tilholdsstedet for sjømannskirken i resten av tiden i Veracruz.

Veracruz var en av de små stasjonene, kun drevet av et ektepar. Og her var det heller ikke mange fastboende som kunne stille opp og hjelpe til. Men første driftsåret noterer de likevel et samlet besøk på nesten 3000 personer. De gikk på 616 skipsbesøk og 217 sykebesøk, arrangerte 11 turer med 227 deltakere og 20 sportsarrangement med 360 deltakere. Men det var endringer på gang - i 1960 noterte de 314 skipsbesøk og 39 sykebesøk.

Dette skyldtes mexicanske bestrebelser for å ta hånd om sin egen skipsfart. Norske redere trekke seg tilbake, og det var dårlige utsikter til at skandinavisk skipsfart ville ta seg opp igjen. Den tre år gamle prøvedriften ble besluttet nedlagt, og 17. november 1960 ble den siste festen holdt på leseværelset i Veracruz.