Historien tilSjømannskirken i Yokohama

I 1960-årene økte den norske skipstrafikken på Japan markant. For å betjene de mange norske sjøfolkene som kom til landet ble dermed Japan et av Sjømannskirkens hovedsatsingsområder i etterkrigstiden. I første omgang ble det satt i gang virksomhet i Kobe i 1954, et arbeid som ble utvidet med reisetjenesten i Japan i 1966 og sjømannskirken Moji i 1968. Med opprettelsen av en husmorstilling ved den danske sjømannskirken i Yokohama nådde Sjømannskirkens Japan-satsing sitt høydepunkt.

Danmarks svar på Sjømannskirken – Dansk Sømandskirke i fremmede Havne –åpnet sin første sjømannskirke i Øst-Asia i Yokohama i 1963. Yokohama var på den tiden i ferd med å bli Japans nest største by, og havnene i området var under sterk utbygging. Området var helt klart et av de viktigste for skandinavisk skipsfart i Asia, og det manglet ikke på noe å henge fingrene i for personalet på den nye sjømannskirken. Den var godt besøkt av sjøfolk fra alle de tre skandinaviske landene. Det ble holdt gudstjeneste i kapellet hver søndagskveld, ellers samlet sjøfolkene seg på leseværelset [lenke til 1887] hvor det var et godt utvalg av så vel spill som lesestoff.

I 1967 var norske båter i klart flertall blant de skandinaviske anløpene i Yokohama-området. Av de 1270 skandinaviske skipene som kom til Yokohama og nabobyene Tokyo og Kawasaki det året, var 820 av dem norske. Dansk Sømandskirke i fremmede Havner sendte dermed en forespørsel til Sjømannskirken om organisasjonen ikke ville bidra i arbeidet med å betjene de mange nordmennene. Fra før av hadde sjømannskirken i Yokohama dansk prest og assistent, i tillegg til en svensk prest ansatt av Svenska Sjömannskyrkan. Sjømannskirkens bidrag til det skandinaviske samarbeidet ble en husmorstilling [lenke til 1953]. Den norske husmoren innrettet seg i det skandinaviske miljøet på danskekirken, og norske sjømenn fikk dermed god betjening både på land og om bord. Både den danske og den svenske presten oppsøkte norske skip i området, og sjømannskirken hadde en godt samarbeid med Velferdens klubb i Yokohama – som også besøkte de norske skipene.

Yokohamaområdet hadde også en liten skandinavisk koloni, blant dem åtte norske familier.

Mange av de sjøfolkene som gikk fast på Japan tilbrakte ferien sin i Yokohama. De kom gjerne igjen år etter år og sjømannskirken ble som et hjem og samlingspunkt for dem. De dukket gjerne opp allerede ved 9-tiden om morgenen for å studere avisene hjemmefra over en kopp kaffe, diskutere nytt fra båtfronten og få gode råd fra det lokalkjente personalet hvor det var best å handle eller dra på sightseeing.

På grunn av den internasjonale skipsfartskrisen avtok den norske skipstrafikken på Japan dramatisk i 1974, og ordningen med en norsk husmor ved den danske sjømannskirken i Yokohama opphørte samme år.

Kilder

• Eldrid Ingebjørg Mageli: The relationship between Norway and Japan, 1905–2005. Oslo 2006
• Skip og Kirke, nr. 4/1968; nr. 5/1968; nr. 4/1959
• Sjømannskirkens årbøker 1967–1969, 1970–1972, 1973–1975
• Danske Sømands- og Udlandskirker: «Sømandskirkens historie», desuk.dk [lesedato 23.06.2014]