Barnas supersøndag

De minste får fritt spillerom når Sjømannskirken i Los Angeles inviterer til gudstjeneste, kaker og hageleker.

Tekst: Erlend Bjerke Otterå/Foto: Morten Opedal. Reportasjen er hentet fra HJEM nr. 2 2020.

– Do you guys want to come in, spør Eva Nesland (4) i det hun titter opp bak på hoppeslottet.

Vi hører latter og gledeskrik. Et tjuetalls unger løper rundt på gressplenen i den varmende vårsolen. Inne sitter de voksne og spiser snitter og kaker, drikker kaffe og prater.

Det er ikke en hvilken som helst søndag i Sjømannskirken i Los Angeles. Det er Supersøndag og Kids of Norway som står på programmet.

Det er en dag hvor barna er i fokus. Først er det familiegudstjeneste, deretter ulike aktiviteter for de små. Trine Nesland (36) er blant dem som pleier å ta med barna sine til sjømannskirken. I dag er ikke hennes amerikanske mann med, men Eva, Ida (2), og Andrew (1) er selvsagt med.

– Vi er her fordi det er et norsk miljø. Det er fint for barna å få høre språket, og så er det jo hyggelig å være her, sier Nesland.

BARNAS DAG. Familiegudstjenesten Supersøndag har vært et fast innslag i sjømannskirken siden 2017. Derimot er barne- og ungdomsarbeidet Kids of Norway et nytt tilbud. Det startet etter at Sjømannskirken i Los Angeles bestemte seg for å gjøre en storsatsing rettet mot barn, unge og familier.

– Vi vil være en kirke for alle generasjoner, og vi vil at de norske familiene i området skal oppleve at kirken også er for dem, sier diakonal medarbeider Mari Dahl Husby (39).

Da de startet Kids of Norway var det naturlig å legge det på samme dag som familiegudstjenesten, siden mange av familiene kommer kjørende langveisfra. Nå blir sjømannskirken siste søndag i måneden fylt til randen av 40–50 barn fra babyalder til tenåringer.

– Hvis kirken skal være her i mange år til, må vi også gjøre ting på barnas premisser, slik at de kommer og blir engasjert i kirken, mener Husby.

HELLIG KAOS. Klokken 11 er gudstjenesten i gang. Sjømannsprest Vegard Husby (39) skuer ut over kirkerommet.

– I dag er det supersøndag. Det betyr at vi skal være sammen hele dagen.

Han sier det på engelsk, siden mange av barna har en norsk og en amerikansk forelder. Barnekoret synger «De bar små barn til Jesus» og «Jeg ber til deg». Dagens gudstjeneste er lenger enn vanlig, for etter salmer, preken, bønn og utdeling av «fireårsboka», er det barnedåp.

Familien kommer opp til døpefonten.

– Jesus sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem,» sier sjømannspresten og døper lille Ellika Marie i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Det går mot slutten av gudstjenesten, og ser man seg rundt i kirkerommet kan det se ut som at det å sitte i ro i vel en time er i meste laget for noen. Rastløse og utålmodige barn løper i midtgangen. Noen av de minste skriker. Andre har funnet veien til matbordet i naborommet, hvor de lusker rundt og snuser på brettene med snitter som ligger klare til servering.

Etterpå forteller Husby at det å inkludere barna i gudstjenesten er viktig. Derfor er for eksempel barnekoret et sentralt innslag.

– Når de deltar aktivt tror jeg de opplever at gudstjenesten er for dem, sier han.

Men han er kjapp til å innrømme at det ikke er bare bare å holde barna rolig i et kirkerom i over en time. Samtidig er han klar på at man skal la barn få være barn.

– Vi skal ikke bare godta, men også omfavne barna i gudstjenesten. De må få lov å ta plass, og vi voksne har mye å lære av deres spontanitet og ærlige tilnærming.

SPRÅK OG KULTUR. Daniel Stanghelle (43) fra Mo i Rana og Monica Mittal (40) fra Los Angeles står ute i sjømannskirkens hage etter gudstjenesten. Paret har tre barn som alle er travle med hver sine fritidsaktiviteter, men familien prøver å prioritere supersøndagen.

– Det er for norsken sin del, slik at guttene får øvd seg litt. Og så er det godt samhold her, sier Stanghelle.

– Det er kjempeviktig for oss med den kulturelle biten og å føle at vi er en del av fellesskapet, legger Mittal til.

I dag har de med seg sønnene Ian (9) og Oliver (6). De er inne og får i seg litt mat før lekene begynner. Men plutselig kommer Ian, iført en t-skjorte med passende motiv – et norsk flagg – bort til sin far.

– Pappa, pappa, du må komme så jeg kan bli med på Kids of Norway, sier Ian.

Han tar faren i hånden og nærmest drar ham med seg til inngangsdøren hvor registreringsskjemaet til aktivitetene er.

FRIVILLIGE HJELPERE. Barna blir delt opp i to grupper etter alder. På kjøkkenet er en av gruppene i gang med å pynte kaker. Utenfor holder den andre gruppen på med ulike hageleker, og selvsagt er klassikeren potetløp med.

Simen Dahlberg (15) og Olivia Hetland (15) organiserer det hele. De konfirmerte seg i sjømannskirken i fjor, og er i år konfirmantledere som hjelper til som frivillige på Kids of Norway. Begge syns det er kjekt å komme til sjømannskirken.

– Det handler om at man savner Norge, sier Dahlberg.

– Det føles litt som om man kommer tilbake til Norge når man kommer til kirken, skyter Hetland inn.

• Les også om flyvertinnen som har jobbet med amerikanske presidenter, og ble kirkeleder i San Francisco

De kommer begge fra Oslo, men flyttet til Carlsbad i California med hver sin familie i henholdsvis 2017 og 2018. De fikk kjenne godt på kulturforskjellene og språkbarrieren da de kom dit.

– Det var litt skummelt i starten. Det var veldig vanskelig å si det jeg ville si. Men etterhvert da jeg ble mer komfortabel med språket, ble alt mye lettere, forteller Hetland.

Noe av det de liker best med sjømannskirken er å møte andre nordmenn og få snakke norsk.

– Her har vi det hyggelig, og vi får lære mer om troen også, sier Dahlberg.

LANG KJØREVEI. Anna Nilsen (7) ser ut som en mini-russ mens hun løper over gressplenen i en stor, rød klesdrakt med «Norge» skrevet på benet. Det er stafett, og poenget er nettopp at den skal gjennomføres i alt for store klær.

– Løp, løp, løp! Kom igjen, roper Hetland.

Anna gir alt hun har. Hun kommer andpusten tilbake til startstreken, hvor Eva Nesland (4) står klar til veksling.

– Det var store klær, kommenterer Eva, mens hun overtar dressen fra Anna og prøver å få dem på seg.

• Les også: Fem råd for deg som skal reise til utlandet med barn

På sidelinjen står Annas mor, Ingrid Nilsen (50). Hun forteller at kjøreturen fra hjemstedet i San Bernardino til Sjømannskirken i San Pedro tar over en time. Men siden supersøndagen samler en så stor gruppe med barn, er det verdt det. Hun har tre barn. Eldstemann på 17 er konfirmert i sjømannskirken, men er ikke med i dag. Det er derimot Aksel (9) og Anna (7).

– Jeg syns det er bra at de har fokus på barna her. Det er bra for oss voksne også, sier hun.

Nilsen forteller at sjømannskirken er et fint sted for barna å få oppleve norsk kultur, siden familien har bosatt seg i USA.

– Sjømannskirken er et hjem borte fra Norge. Uten den ville det ikke vært et sted å treffe andre norske.

ET NORSK FELLESSKAP. Sjømannsprest Vegard Husby tror det betyr mye for folk å komme til en norsk kirke i utlandet.

– Det handler om røtter, tilhørighet og om hvem vi er.

Dagens supersøndag og Kids of Norway har samlet rundt 100 gjester, slik det vanligvis gjør. Og hver gang er det alt fra 30 til 50 barn.

– Noe av det aller viktigste vi gjør for de som bor her er å lage et norsk fellesskap, sier han.

• Les reportasjen om familien Husby, som sa opp jobbene sine og flyttet til LA med fem barn.

Det går mot slutten av dagen. Noen av barna har tilsynelatende fortsatt energinivået på topp mens de spretter rundt i hoppeslottet. Mamma Trine Nesland kommer bort.

– Eva og Ida, nå må dere komme. Vi skal dra.

– Men jeg vil ikke reise, svarer Ida kontant.

Men nå er det de voksne som bestemmer, og skoene skal på. Heldigvis kan Eva, Ida og alle de andre barna komme tilbake og fortsette hoppingen neste gang.