Dette frykter de unge på utenlandsreiser

På Nordhordland folkehøgskole, like utenfor Bergen, råder spent forventning. Skoleåret har så vidt begynt, men allerede kribler det i magen hos elevene som har valgt Global eXtreme-linjen. Her handler det ikke bare om å hoppe i fallskjerm eller klarte i fjell, men om å utforske verden på en måte få andre får oppleve.

På fem uker skal de reise til fem ulike land: Dubai, Australia, Filippinene, Kambodsja og Thailand. Her skal de møte mennesker, kulturer og natur som er helt annerledes enn det de er vant til i Norge. De skal også utfordre seg selv ved å takle det ukjente og det uventede.

Eventyrlyst og engstelse. Selv om elevene på reiselinjen mest av alt gleder seg til å oppleve den andre siden av kloden, er de også litt nervøse.

– Jeg er nok en litt over gjennomsnittet bekymret person, innrømmer Victor Torsvik Hagetrø (22).

– Jeg går egentlig ut fra at noen av oss vil bli borte fra gruppen i løpet av ukene vi er på tur. Gitte steder kan det være skummelt. I tillegg frykter jeg matforgiftning og sykdom. Det ville være ekstremt upraktisk på reise i utlandet, sier han.

Sara Isabell Maarberg Thorstensen Søfteland (18) er mest redd for å miste viktig ting.

– Det er jeg dessverre ganske flink til. En gang glemte jeg igjen passet mitt på en reise, og måtte dra tilbake. Så jeg er nervøs for ikke å ha kontroll på tingene mine, sier hun.

Julie Skontorp Huseby (20) tror hun vil ha klare å holde styr på eiendeler og tider.

– Men jeg har absolutt ikke lyst til å bli syk. Da tenker jeg ikke på litt vondt i halsen, men noe akutt og alvorlig. I og med at vi skal dra til helt andre og nye matkulturer, kan det kanskje være at jeg spiser noe jeg ikke tåler. Å ligge på et hotellrom å kaste opp vil være utrolig kjipt, mener hun.

Foruten reisen til Asia og Australia, skal elevene også på en fellestur til Israel og Jordan med hele folkehøgskolen. Midtøsten er en kriserammet og urolig region, og Maia Daasvatn (19) er litt engstelig for at konfliktene skal eskalere og spre seg mens de er der.

– Samtidig stoler jeg på at skolen ikke sender oss ut på tur hvis det er en risiko for at noe slikt kan skje.

Hannah Henningstad (19) deler klassevenninnens bekymring. Hun er redd for tilfeldige og uforutsette farer.

– Det er det uforutsigbare jeg frykter mest, som terrorangrep. Men også sykdom og andre hendelser som kan oppstå plutselig, sier hun.

Foto: Unge og reiseklare. Fra venstre: Victor Torsvik Hagetrø (22), Maia Daasvatn (19), Sara Isabell Maarberg Thorstensen Søfteland (18), Julie Skontorp Huseby (20), Hannah Henningstad (19).

Forsikring og vaksiner. For å være best mulig rustet til linjeturen, har de ferske folkehøgskoleelevene allerede gjort noen viktige forberedelser.

– Å ha gyldig reiseforsikring er helt grunnleggende, sier Maia.

– Og vaksiner, skyter Hannah inn.

Victor har også gjort litt ekstra research om de lokale forholdene i landene de skal besøke.

– Siden det blir mye tråkking i ulike terreng og miljøer, er det viktig å unngå slitasjeskader og småskader. Gode sko og værriktige klær blir avgjørende. Vi skal jo ikke akkurat på noen storbyferie, sier han.

Noen av elevene mener de ikke ville gjort så mye annerledes før avreise dersom de hadde dratt på egen hånd, uten lærere og ferdigsnekret opplegg i ryggen. Andre tror at de måtte ha forberedt seg enda grundigere.

– Om jeg ikke hadde reist i regi av folkehøgskolen, ville jeg nok vært veldig opptatt av detaljplanlegging, spesielt det som handler om selve reisingen og logistikken, sier Victor.

– Jeg måtte nok hatt huskelister og alarmer på telefonen for alt mulig, ellers hadde jeg rotet bort ting og glemt avreisetider, sier Sara Isabell.

Det aller meste av utenlandsturen gjennomføres med hele Global eXtreme-linjen og lærere. Bortsett fra i Kambodsja. Der skal elevene reise rundt i små grupper, i fire dager. Da vil de for alvor få smake på det å måtte klare seg selv.

– Jeg har tidligere vurdert backpacking helt alene, men da jeg fant en folkehøgskole med en linje som kunne tilby en vel så spennende reise, valgte jeg heller det. Det er tryggere, konkluderer Hannah, mens klassevennene nikker enig med.

Les mer: Vi er her for deg i utlandet

Foto: Følgehøgskole-elevene Victor, Hannah og Maia, sammen med linjelærer Steinar D. Wessman.

Forståelige bekymringer. Elevene på Nordhordland folkehøgskole er ikke alene om å kjenne på uro før en utenlandsreise. En ny undersøkelse utført av Ipsos på oppdrag for Sjømannskirken viser at nordmenn bekymrer seg for sykdom, skader og kriminalitet. Og de unge i alderen 18–29 år er mer engstelige enn eldre aldersgrupper.

Blant de yngste oppgir 39 prosent at de frykter terrorhandlinger, mens kun 16 prosent av de som er 60 år eller eldre svarer det samme. De unge er også mer engstelige for overfall, ran, sykdom og skader – og naturkatastrofer. Den eldste aldersgruppen er minst bekymret, med 38 prosent som ikke uroer seg i det hele tatt.

Jan Stellef Rønningen, operativ leder i Sjømannskirken, mener det er normalt og forståelig å bekymre seg både før og under et utenlandsopphold.

– For de fleste blir reisen ut i verden en positiv opplevelse. Men ulykker, sykdom og kriminalitet rammer ikke bare «de andre». Vårt mål er å bevisstgjøre de unge på hva de kan gjøre for å minimere risikoen for å havne i uforutsette og farlige situasjoner, og hvem de kan kontakte hvis de trenger hjelp.

Samtidig understreker Rønningen at overdreven frykt kan påvirke reiseopplevelsen negativt.

– Hvis vi går rundt og engster oss for alt som kan gå galt, og bare fokuserer på de verst tenkelige scenarioene, vil det redusere muligheten for fine opplevelser, og dempe både reiselyst og livsglede. Bekymringer i seg selv har begrenset verdi, men hvis disse tankene fører til grundigere forberedelser og økt årvåkenhet, kan de være nyttige.

Han mener noen av de viktigste investeringene nordmenn kan gjøre før avreise er å sjekke at de har gyldig pass og reiseforsikring, samt lese seg opp på Utenriksdepartementet (UD) sine reiseråd. I tillegg er det et godt tips å laste ned Sjømannskirkens nødnummer-app.

– Det er den enkelte sitt eget ansvar å ta nødvendige forholdsregler både før og under en reise. Det er viktig å sette seg inn i lokale lover, regler og skikker. Det kan også være lurt å tenke gjennom hva du skal gjøre hvis du blir rammet av sykdom eller utsatt for en ulykke langt hjemmefra. Da kan det være enklere å beholde roen og ta gode avgjørelser i en stresset situasjon.

Les mer: Fem tips på reisen

Foto: Operativ leder Jan Stellef Rønningen oppfordrer unge til å forberede seg godt før utenlandsreisen og kontakte Sjømannskirken hvis de trenger hjelp.

Tilgjengelig for alle. Hvert år mottar Sjømannskirkens døgnåpne beredskapstelefon flere hundre henvendelser fra nordmenn i utlandet. Innringerne er i alle aldersgrupper.

– Selv om de eldre nok er mer tilbøyelige til å be om hjelp, registrerer vi også at stadig flere studenter ringer oss. I tillegg er det mange foreldre eller andre pårørende som tar kontakt. De synes det er en trygghet å vite at vi finnes i nærheten av der barna deres oppholder seg.

Rønningen sier Sjømannskirken har lang erfaring og omfattende kompetanse på oppfølging av nordmenn når kriser og ulykker rammer.

– Vi kan gi råd, praktisk hjelp og psykososial oppfølging. Vi har medarbeidere som kan rykke ut på kort varsel, som kan språket og har lokalkunnskap, og som er vant til å samarbeide med nødetater, utenrikstjeneste og forsikringsselskap. Selv om Sjømannskirken ikke er til stede overalt der nordmenn reiser, kan vi gi hjelp via telefon og veilede i ulike situasjoner.

Han ønsker å gjøre terskelen til å ta kontakt så lav som mulig.

– Vi er tilgjengelige for alle som trenger omsorg og støtte i utlandet. Dette gjelder ikke bare ved akutte hendelser, men også i tilfeller av ensomhet, rådvillhet eller andre vanskelige følelser som kan oppstå på en reise.

Samtidig erkjenner Jan Stellef Rønningen at Sjømannskirken kanskje ikke er det første nordmenn i alderen 18–29 år tenker på å ringe i en nødsituasjon.

– De unge har nok ikke samme forhold til oss som før. Derfor er vi både glade for og avhengige av at de som har erfart vår støtte i kriser, anbefaler oss til andre. Det gjelder både privatpersoner, utenrikstjenesten, ANSA og andre aktører vi har beredskapsavtale med. Hvis noen står i en krevende situasjon langt hjemmefra, er Sjømannskirken opptatt av at ingen skal føle seg alene. Vi er der, vi bryr oss, og vi ønsker å hjelpe.