Sjømannskirken ønsker å være et hjem langt hjemmefra. På Costa del Sol tilbys nordmenn også en seng å sove i.

Denne reportasjen er hentet fra HJEM nr. 4 2018.
Tekst: Solrun Dregelid/Foto: Jennifer Jane

Nå! Flere par små og store føtter letter fra bassengkanten før de treffer vannflaten med et stort plask. En kjølig dukkert i saltvannsbassenget etter en god grill-lunsj er ikke feil når termometeret viser 28 grader.

– Her får vi hvilepuls. Hva mer kan vi ønske oss enn god mat, vakre omgivelser, et trygt sted for barna og åndelig påfyll? spør Hanne Vetrhus (35) fra Bærum.

Hun står med Noel (1) på hoften, mens de andre tre barna hennes fra ett til syv år plasker rundt i bassenget med far. Siden familien oppdaget Sjømannskirken på Costa del Sol for fire år siden, har de dratt tilbake hver sommer. I den eldste bygningen i Calahonda by, mellom Marbella og Malaga, fant de sin oase. De er ikke alene.

Gjestehus og kirke

I fjor hadde sjømannskirken 7600 overnattingsdøgn og over 40 000 besøkende. Det gjør den til den mest populære sjømannskirken å bo i, og den best besøkte etter Gran Canaria og Albir-Villajoyosa.

– Jeg tror kombinasjonen gjestehus og sjømannskirke er en viktig grunn til at så mange trives her. Når folk bor her, og ikke bare stikker innom på en kaffe, kommer de lettere i prat med hverandre, sier sjømannsprest og daglig leder Ruth Ingeborg Sveinsdotter (37) på klingende arendalsdialekt.

– Ja, det er ikke sjelden vi ser både overnattingsgjester og andre brukere av kirken, finne hverandre ute i patioen, legger gjestehusleder Helen Steen (40) til.

I tillegg til ansvar for de 11 rommene i gjestehuset, har tobarnsmoren fra Sandnes også ansvar for kjøkkenet. Der lager fire lokalt ansatte norsk-spansk mat som er et trekkplaster i seg selv.

– Det er utrolig hvor god stemning god mat skaper, sier sjømannspresten før hun tar med seg asjetten med frisk salat og grillmat bort til et bord i patioen.

Lokket av grill-lukten

– En viktig del av jobben min er å prate med folk, sier hun. Ved bordet sitter Ragna Marie Bårdsen med datteren Sunniva (2). 33-åringen fra Karmøy, som bor på nabohotellet, ble lokket til kirken av grill-lukten som sivet over gjerdet.

– Vi er ofte i Calahonda, og går aldri glipp av søndagsbuffeten i sjømannskirken. Maten er fantastisk og dessuten er atmosfæren her veldig fin, sier Bårdsen og kikker seg rundt i patioen, som er omringet av buede hvite murer mens frodige vinranker dekorerer
himlingen.

Kloster og kruttkammer

Den 446 år gamle eiendommen, som har vært både gårdsbruk, skysstasjon, kruttkammer, kloster, skole, luksushotell og politistasjon, ble satt i stand da Sjømannskirken og Diakonhjemmet kjøpte den i 2002. To år senere kunne Sjømannskirken åpne dørene til stor entusiasme i den norske kolonien i Fuengirola, som allerede på 1990-tallet hadde startet opp et menighetsarbeid.

Kirken vokste raskt, og ble snart en viktig møteplass, ikke bare for pensjonistene, men også for barnefamilier. I lekekroken innendørs forteller et par, som nyter stillheten mens tvillingene leker, at de oppdaget Sjømannskirken da barna skulle døpes.

– Her kan guttene våre lære både norsk språk og kultur, noe som er viktig fordi de går i spansk-engelsk barnehage. Tvillingene har blitt veldig trygge etter å ha vært både på babysang og småbarnstreff over mange år. Ikke minst synes vi det er veldig hyggelig å komme hit. Her får vi pratet med andre voksne, og drukket kaffen vår i fred, ler Marianne Saurdal (37). Sammen med Morten Lund (39) bor hun i Malaga hvor de begge jobber som oversettere.

- Samholdet betyr enormt mye

Også for Cathrine Døviken (20), som har kommet til sjømannskirken for å prate med sjømannspresten om hennes oppgaver som frivillig medarbeider, var både trygghet og kultur viktig da hun begynte å gå i kirkens ungdomsklubb som 13-åring.

– Da broren min, moren min og jeg kom hit, var alt ukjent. Jeg savnet venninnene mine i Norge. Sjømannskirken ble noe kjent og trygt, og samholdet jeg fant i ungdomsklubben betydde enormt mye for meg i oppveksten, sier Døviken som peker på at Sjømannskirken ble som en ekstra familie.

– Det var bare oss tre. Vi hadde ikke annet nettverk. Både julaften og 17. mai ble feiret her, sier 20-åringen som jobber med konfirmanter og på ungdomsklubben. Hun er blant rundt 60 frivillige i kirken.

Forstår folk i sorg

– Hei, kan jeg sette meg ned? Helena Miller (52) kommer bort til de to kvinnene. Hun er også en aktiv frivillig, både på gudstjenester og på ungdomsklubben, hvor hun også har blitt kjent med Døviken.

– Det var særlig etter at faren min døde for seks år siden at Sjømannskirken ble ekstra viktig for meg. Siden jeg ikke har egen familie, var det godt for meg å ha noen å prate med og et miljø å komme til. De som jobber her, skjønner folk i sorg, sier Miller som livnærer seg som bryllupsfotograf på Solkysten.

Å ta vare på mennesker som går gjennom en vanskelig periode i livet, er en viktig del av arbeidet til staben. Det kan være mennesker som har mistet en de har kjær, som opplever ensomhet eller som ikke kommer seg til kirken.

– Selv om vi har ulike oppgaver, har vi som jobber her felles verdier og mål om å være et trygt og inkluderende sted å komme til. Alle er vi lyttende medmennesker, tilføyer sjømannspresten.

Tilbake ved bassenget, hos familien Vetrhus, er det nettopp disse verdiene som får familien på seks til å komme tilbake år etter år – og et par ting til:

– Sjømannskirken er det beste stedet i verden! Jeg får til og med lov å ha mitt eget nøkkelkort, sier eldstemann Jenny (7) stolt.

– Og så tror jeg mamma liker at hun slipper hun å lage mat, sier Jakob (5) og ser på Hanne Vetrhus som nikker og ler.

En skipsklokke ringer tre slag. Signalet om dagens andre tidebønn. Familien tar på seg klær utenpå badetøyet, går ti meter opp til patioen fra bassenget og inn i det lille kapellet. I Sjømannskirken på Costa del Sol har de sovet, spist, badet og pratet. Nå er det tid for det viktigste – åndelig påfyll.

Ønsker du å bo på gjestehuset? Sjekk tilgjengelighet og book rom her.