Familiens nye verden

Store kunstige supertrær ruver over bakken. 18 totalt, og det høyeste er 50 meter. Like høyt som en 16-etasjers bygning. Familien Andersen Marskar fra Arendal går bortover veien i den store miljøparken Gardens by the Bay midt i Singapore. De har nå bodd i bystaten i Sørøst-Asia i tre år.

Det var pappa Paul som var den sterkeste drivkraften til at de flyttet hit. Paul bodde selv i Singapore som barn, og har gode minner fra oppveksten i «Løvenes by». Ikke minst fra Sjømannskirken. I dag jobber han med sjøforsikring i firmaet Gard.

Kona Marianne derimot var litt skeptisk til flyttingen, og det å skulle være hjemmeværende.

– Jeg har aldri hatt noe ønske om å bo i utlandet, så for meg var det en prosess. Det virket veldig usikkert og ukjent. Jeg var usikker på det å ikke skulle jobbe, og hvordan det skulle gå for ungene å flytte fra familie og venner, innrømmer hun.

Marianne er en av Sjømannskirken i Singapore sine ivrigste frivillige, og stiller opp både til hverdag og fest.

OL og lørdagsgrøt. Fra barndommen husker Paul spesielt godt at de fulgte Lillehammer-OL i 1994 på TV i Sjømannskirken. Og det ble arrangert «Ta Sjansen» i kirke bassenget. Nå er de med på lørdagsgrøt og søndagsgrill, 17. mai-feiring og påske- og juleaktiviteter. William har vært med på «Lys våken» der de overnattet i kirken, og Marianne er med i basargruppe og turgruppe.

– Det var nok enda flere som besøkte kirken her da jeg var barn. Før dro folk til Sjømannskirken for å få svar på alt de lurte på, nå bruker de Google.

Paul mener likevel at Sjømannskirken har en viktig funksjon i Singapore.

– Sjømannskirken er hjertet i den trygge sosiale møteplassen. Og for dem som drar hit på prosjekter i en kortere periode, er de ekstra viktige. For oss hadde kirkenspesielt mye å si i starten da vi flyttet hit, sier han.

Foran oss står Marina Bay Sands. Et bygningskompleks med både hotell, kasino, kjøpesenter, museum, kinoer, restauranter og skøytebane. På toppen, i det som fra gateplan ligner et gigantisk surfebrett, finnes verdens største evighetsbasseng på et tak. Tre ungdommer som passerer familien på vei over gangbroen til hotellet, vekker nysgjerrighet hos Olida.

– De snakket norsk! sier hun.

Både Olida og William går på en skole som også har norskundervisning noen timer i uken. Ellers foregår alt på engelsk.

– Skolen her er annerledes enn i Norge. Den er mer intens. Vi har ikke så mye lekser, men vi må forberede oss likevel. Vi har eksamen i fem fag, forteller William.

Fritiden tilbringer de to barna på klatring og håndball.

Tar ett år av gangen. Familien har funnet seg til rette i Singapore, og har ikke bestemt seg for hvor lenge de vil bli. Paul sin jobb i Gard er innen sjørett og beredskap. Han reiser mye fra India i vest til Australia i sør.

– Det kan være alt fra skipsbranner og skipskollisjoner til mannskapsulykker. Samme hendelser der Sjømannskirken ofte er inne som en del av beredskapen. Men de kommer inn på et annet tidspunkt enn oss, og har en annen funksjon. Det er veldig bra at vi har Sjømannskirken her i beredskapssammenheng også. Mange sjøfolk trenger den mellommenneskelige støtten om bord når en ulykke har skjedd, sier Paul.

At det skulle komme en pandemi var familien lykkelig uvitende om da de flyttet til Asia i slutten av 2019.

– Det ble lockdown og strenge restriksjoner. Barna var ikke så gode i engelsk da, spesielt datteren vår kunne ikke ett eneste ord, så hjemmeskole på Zoom var veldig utfordrende, forteller Marianne.

Da barna fikk begynne på skolen igjen var det temperatursjekk to ganger om dagen.

– Det var vanskelig å se hvordan Norge åpnet opp, mens Singapore opprettholdt strenge restriksjoner i nesten to år før det normaliserte seg i mars 2022.

For å ikke bli fullstendig isolert innendørs under pandemien, dro familien flittig ut for å trene. I en periode var det nemlig den eneste godkjente grunnen for å slippe maske utendørs.

– De som spaserte måtte ha maske, mens de som jogget slapp. På et tidspunkt fikk vi bare lov til å være ute én om gangen. Så da en av oss kom hjem fra løpetur, løp nestemann ut, forteller Olida.

De ble koronafast i Singapore i to år uten å få reise hjem til familie og venner i Norge. Sommeren 2020 tok de derfor frivillig «sommerjobb» i Sjømannskirken.

– Hele familien var i sving. Både ungene og vi voksne gjorde litt vedlikeholdsarbeid. Blant annet malte vi kantsteinene langs hele bakken opp til kirken, forteller Marianne.

Hun tror nøkkelen til et vellykket utenlandsopphold ligger i gode forberedelser og en positiv holdning til utfordringene som vil oppstå.

– Det er en overveldende prosess å flytte til en helt ny verdensdel. Samtidig er det en fantastisk mulighet for en familie å gjøre noe sammen, forutsatt at alle er med på det. Hvis ikke alle trives kan det bli en vanskelig overgang, sier Marianne.

Lange arbeidsdager. I Norge ukependlet Kenneth til Arendal hvor han jobbet for Telenor Maritime.

– Jeg ser mer til pappa nå, sier datteren Celine.

Det til tross for at arbeidsdagene i Singapore er lenger enn i Norge.

– Det er veldig spennende å jobbe i Singapore. Arbeidsgiveren er fortsatt Telenor, men mangfoldet av nasjonaliteter er noe helt annet her. Jeg leder et team på 15 ansatte som kommer fra sju land. Dette krever en helt annerledes lederstil som gjerne må tilpasses den enkeltes bakgrunn og kultur. Arbeidsmarkedet for de beste talentene er også tøft i Singapore. Det krever at du som arbeidsgiver tar vare på og utvikler ansatte i en helt annen takt enn hva som er vanlig i Norge, sier Kenneth.

Rent og trygt. Singapore blir regnet som et av verdens dyreste og tryggeste land, med strenge lover og skyhøye bøter. Det er blant annet nulltoleranse for forsøpling, tyggegummi og spytting på gatene.

– De strenge reglene mot å kaste søppel på bakken kunne vi godt hatt i Norge også. Hvis man for eksempel ikke plukker opp hundebæsjen får man 1500 kroner i bot. Og det er videokameraer overalt, så veldig få tør gjøre noe ulovlig. Jeg tror Singapore er det eneste landet i verden der man bruker mobilen eller vesken sin til å holde av bord når man går for å kjøpe mat, og den fortsatt ligger der når du kommer tilbake, sier Marianne.

Familien synes noe av det beste med å bo i Singapore er klimaet.

– Men jeg blir litt værsyk når jeg får bilder hjemmefra. Jeg savner av og til den kalde og friske luften. Og snøen, sier Marianne.

Både i jule- og sommerferien tar de den over 13 timer lange flyturen til Europa, og videre hjem til Norge.

– Det var nok tøffest for datteren vår å flytte hit. Hun savner fortsatt vennene sine i Norge. Ting er litt annerledes enn hjemme. På skolen må de gå med uniform og alt foregår på engelsk. I tillegg lærer de mandarin. Hun er skikkelig tøff, og har taklet alle utfordringene på strak arm. Vi er utrolig imponerte og stolte.

– Jeg snakker bedre engelsk enn bestemor nå, sier syvåringen stolt.

Den første tiden. Etter at innreiserestriksjonene ble opphevet i fjor sommer, har flere norske familier flyttet til Singapore.

– Vi meldte oss inn i diverse Facebook-grupper for nordmenn i Singapore før vi flyttet. Allerede da fikk vi tips om aktiviteter i regi av Sjømannskirken.

Familien var ikke aktive i kirken i Lillestrøm, men her er Sjømannskirken en naturlig del av hverdagen deres.

– Datteren min og jeg har hjulpet til med juleverkstedet. Da svigerforeldrene mine var på besøk engasjerte vi dem også som frivillige på aktivitetsposter på 17. maifesten. Og hele familien er stadig på lørdagsgrøt.

– Sjømannskirken er et naturlig samlingspunkt i det daglige og rundt høytider. Man møter noe kjent. Noen som snakker samme språk, sier Kenneth.

Samtidig er både han og Marianne opptatt av å ikke bare være i den norske boblen, men også bli kjent med familier fra andre land. De angrer ikke på at de de fulgte drømmen og flyttet til Singapore.

– Vi trodde egentlig det var for sent å dra da Celine begynte på skolen. Men vi er glade for at vi grep muligheten. Det er et eventyr!

Denne saken er hentet fra Sjømannskirkens magasin HJEM nr. 1/23