Behovet for norsk julestemning er stort også i København, selv om veien til fedrelandet bare er en kort flytur unna.

Teksten har stått på trykk i HJEM nr. 6 2018
Tekst: Mari-Louise Uldbæk Stephan/Foto: Esben Salling

Vinter i København. En ulende vind røsker i ytterjakkene. Vinden er av den marg-og bein-kalde typen som får folk til å hakke tenner selv om de bare skal gå et lite stykke. Men innenfor dørene til Sjømannskirken i København, kjennes den gode varmen og en svak duft av kardemomme.

70 julebrød

– Jeg bruker alltid å blande rosinene i mel. Da slipper man at de samler seg i en stor klump inne i deigen, forteller Kjellaug Hystad. Hun er godt i gang med en ny ladning julebrød som skal selges på årets julebasar.

Kvindølen har solid erfaring som husmor i ulike sjømannskirker rundt om i verden. Hun har vært med på å arrangere jul i Antwerpen, Singapore, Albir-Villajoyosa, Gran Canaria og på Lanzarote.

– Det er ingen tvil om at maten er viktig i denne høytiden, men julen handler jo om mye mer enn mat. Det er gledens og fredens høytid. Derfor er det flott å se at folk er så takknemlige for å være en del av fellesskapet, sier hun og ruller ut enda et julebrød.

Skal du feire jul i utlandet? Les mer om hva som skjer ved sjømannskirkene her.

Stor prest i liten bil

Sjømannskirken som ble bygget til ære for kong Haakon og hans 50 år som Norges konge, har akkurat hatt storstilt feiring. Det er nå 60 år siden kirken ble en realitet takket være en omfattende pengeinnsamling

En av gjestene er Sunniva Hammerstad (78). Hun var her også den gangen kirken var helt ny. I dag har hun sunget og spist sammen med venninnene sine i dameforeningen.

– Jeg ble født i Bergen i 1940, men flyttet til København i 1959 på grunn av jobben. På den tiden var jeg her i kirken hver eneste dag. Jeg lengtet så veldig hjem. Sjømannskirken ble mitt faste holdepunkt, forteller hun.

Etter noen år møtte Hammerstad en danske som så ble hennes mann. De giftet seg i Sjømannskirken i København i 1963. På den tiden var Eirik Guldvog sjømannsprest og pådriveren for at nordmenn skulle få sin egen kirke i byen.

– Jeg husker den høye, store og flotte mannen som stod i døren og ønsket oss velkommen. Jeg husker også den bittelille bilen han kjørte rundt i. Det var en god sjømannsprest med mye humor, minnes Hammerstad mens hun tar en slurk av
kaffekoppen.

Selger varer på julebasaren

Da Hammerstad og mannen fikk barn, kom det en lang periode da hun kun oppsøkte kirken ved 17. mai og julebasaren. Men så i 2005, tok livet en ny vending. Mannen døde og hun ble alene. Etter to og et halvt år som enke kjente hun på at hun ønsket å møte nordmenn igjen.

– Jeg sa at jeg ønsket å bidra med noe, og siden den gang har jeg vært frivillig medarbeider i «Stabburet» der vi selger norske matvarer på julebasaren. Det er utrolig fint å stå der og selge fenalår, juleoster og julemarsipan, sier hun.

For tre år siden fikk Hammerstad også oppleve julaften i sjømannskirken.

– Etter mange år alene møtte jeg Rolf, som er fra Bergen og som også var frivillig på julebasaren. For tre år siden bestemte vi oss for å feire julaften sammen her i sjømannskirken. Det var fantastisk fint.

Hammerstad beskriver en kveld som oser av julestemning. Et digert juletre. Vakker julesang, god julemat, en julenisse og fine julegaver.

Det kjente blant det ukjente

– Det som er så fantastisk, er at vi deler noe som er veldig kjent denne dagen. Det er utrolig flott å se et så sterkt fellesskap av mennesker som ikke kjenner hverandre, sier sjømannsprest Pål Kristian Balstad.

Han har akkurat vært ute for å hente alle loddene som skal selges til julebasaren. Nå legger han dem i en rosemalt skål like ved hyllene med Kvikk Lunsj, surkål og fiskeboller.

Ifølge sjømannspresten er mangfoldet av mennesker alltid stort i sjømannskirken, men det vises ekstra sterkt på julaften.

– Det er mange grunner til at folk ønsker å feire julaften sammen med oss. Her er det alt fra flyvertinner som ikke kommer seg hjem, til mennesker som rett og slett reiser til København for å slippe å feire jul sammen med familiemedlemmer som de har et problematisk forhold til.

Jofrid Landa er diakonal medarbeider. En av hennes hovedoppgaver er å oppsøke nordmenn som ikke kommer seg til sjømannskirken, enten de bor på sykehjem, i en leilighet for seg selv eller om de er på sykehusopphold.

– Vi skulle gjerne besøkt alle på selve julaften, noe vi dessverre ikke har mulighet til, men i løpet av adventstiden og dagene før jul har vi som mål å besøke nordmenn som sitter mye alene. Da tar vi med en juleblomst, en julehilsen og så klart hjertevarme vafler, forteller hun mens hun går inn på kjøkkenet for å steke flere vafler til nye besøkende.

Fra dåp til babysang

Ved et av bordene sitter en ung norsk-dansk familie. Maren Holmboe Berg, opprinnelig fra Elverum, har bodd i København siden 2005. I likhet med en del andre norske studenter, møtte hun kjærligheten i nabolandet. I dag bor hun sammen med Kasper Ardahl Larsen og døtrene Iben (3) og Anna (8 måneder).

– Da jeg var student, var jeg ikke bevisst på at sjømannskirken var et sted jeg kunne bruke utenom 17. mai, forteller Berg.

– Men da den eldste datteren vår Iben skulle døpes, ble vi kjent med sjømannspresten. Han inviterte oss til babysang, og siden da har vi kommet jevnlig til kirken, forteller hun.

Det er tydelig at lille Iben er trygg på omgivelsene. Hun løper inn på rommet der lekene er, før hun løper tilbake for å hente pappaen sin.

– Jeg er glad for at jeg har blitt kjent med norske mødre i samme situasjon. Her kan vi gi barna våre litt av det norske. Det setter jeg veldig stor pris på, sier Berg.

Stadig nye mennesker kommer inn dørene denne iskalde ettermiddagen. Noen vil bare kjøpe en kaffe og en solo, mens andre ønsker en lengre samtale om livets store spørsmål. Men uansett bakgrunn og mål for dagen – alle søker en
hjertevarm førjulstid.

Vil du bli mer kjent med Sjømannskirken i København? Velkommen hjemom!