Jesus på loftet

I mørket, blant gamle møbler, defekte trillekofferter og støvete bøker, treffer en strime av lys en liten dukke. Juleforberedelsene er i gang i Sjømannskirken i Albir.

Tekst: Inge Mørland/Foto: Morten Opedal

Denne saken stod på trykk i HJEM 5/2018

Skal du feire jul i utlandet? Se oversikt over hva som skjer i sjømannskirkene ved å trykke på denne lenken.

Dunk, dunk, dunk.
– Kan noen hjelpe med å få Jesus ned fra loftet?

En av sjømannskirkens vinterassistenter roper fra «oven», og vertskap Erik Faye Lindvig kommer til unnsetning.

– Jesus er i høyeste grad til stede i det daglig også, ikke bare i desember, forsikrer Erik idet den lille dukka i krybba forsiktig løftes ned gjennom loftsluken. For selv om det fortsatt er noen uker til jula ringes inn, er det godt å vite at hovedpersonen i juleevangeliet er på plass.

Norsk jul i Spania

Erik vet hva som kreves for å skape sjømannskirke-jul. Faren Steinar Lindvig var sjømannsprest i København og på Costa del Sol. Selv har han feiret flere julaftener i Spania som ung. For andre år på rad er det hans tur til å lage julestemning for nordmenn på Costa Blanca.

– Når sjømannskirkens årlige julemarked i november er gjennomført, står adventsdagene for tur med en rekke aktiviteter og arrangementer fram mot selve julaften.

Det blir julekonserter og julevandringer, grøt og bakeverksted, lover Erik.

– Forventes det at sjømannskirken skal være stemningsleverandør før jul?

– Det er klart. Men spanjolene er også flinke til å pynte med forseggjorte julekrybbedekorasjoner i kirker og kulturhus, i handlegater og i rundkjøringer. Mange kommer nok til oss med en forventning om å oppleve tradisjonell norsk julestemning. Særlig på julaften. Og det prøver vi å gi dem. Han står omringet av Jesus-barnet i krybba, et ferdigpyntet plastjuletre og et par IKEA-kasser merket med «julepynt». Men esken med julekrybba og de mange små figurene er ikke blant dem.

– Forhåpentligvis ligger esken et trygt sted på loftet, sier han.

Julaften fra A til Å

– Hvem er det som feirer julaften sammen med dere i Albir?

– Julekvelden i sjømannskirken er først og fremst for de som ikke ønsker å feire jula alene. Vi dekker bord til rundt 80 gjester. Hvis pågangen er stor prioriterer vi enslige, par og familier. Men vi holder alltid av noen plasser i tilfelle det kommer noen i siste liten. Vi vil ikke at noen skal sitte hjemme, eller på et hotellrom, å føle seg ensomme.

Når gjestene ankommer Sjømannskirken i Albir på kvelden, er det fakler og rød løper utenfor og servering av gløgg og julekaker inne.

– Vi ønsker å tilby en julaften fra A til Å, slik at vi ikke bare blir et sted folk drar til for å slippe å lage julemiddagen selv og så går hjem.

For Erik sin del tilbringes dagen og kvelden med forkle på kjøkkenet.

– Jeg trives veldig godt med det.

– Hva står på menyen i år?

– Julemiddagen består i år, som i fjor, av ribbe og medisterkaker, surkål og rødkål, poteter og saus og det som hører til. Til dessert serverer vi riskrem.

– Får du litt prestasjonsangst når du skal tilberede ribbe til så mange mennesker?

– Det er klart det er noen ekstra utfordringer når det skal lages ribbe til 80 stykker og ikke bare til fem eller ti. Men kjøttvarediskene i Albir er fantastiske, og det er lett å få tak i det jeg skal ha. Vi har også norske butikker her som selger de «riktige» ingrediensene som hører jula til, så her er alt veldig lagt til rette. Det er alltid en og annen bekymret gjest som stikker hodet inn på kjøkkenet og lurer på om jeg klarer å få svoren sprø nok.

– Så alt er som det skal være, også i Spania?
– Alt er som det skal være, med mindre du foretrekker pinnekjøtt. Og snøslaps, støvler og boblejakke.

Hjemmekoselig feiring

Når juleevangeliet er lest, middagen og desserten er servert, er det juletregang for små og store.

– Vi synger julesanger, det er pakkeutdeling til barna, og selvfølgelig kaffe, brus og julekaker etterpå. Rundt klokken 22 er de fleste godt slitne og drar hjem, forteller Erik.

– Hvordan er stemningen i sjømannskirken en sånn kveld?

– Mange tenker kanskje at det er vanskelig å få til en hjemmekoselig feiring når så mange folk er samlet, ikke minst mange ukjente, men det blir en god og nær stemning. Og mye latter. Jeg tror alle prøver å ha det så hyggelig vi kan de timene vi er sammen. Det var rørende å se at flere av dem som kom alene i fjor, fant tonen med hverandre i løpet av julekvelden, og fortsatte feiringen sammen etter at programmet i kirken var ferdig.

Julevandring for barna

Sjømannsprest Gjerulf Noddeland gleder seg også til å videreføre de gode tradisjonene som har gjort sjømannskirken så populær i julehøytida.

– For meg er den årlige «julevandringen» for barn i barnehage- og småskolealder et av høydepunktene i adventstiden. I fjor var vi femti stykker fordelt på tre vandringer og jeg tror vi blir enda flere i år.

– For barn er det å gjøre og føle en utrolig mye bedre måte å forstå ting på – enn bare å høre. Deltakerne får være med på det som skjedde gjennom rollespill hvor alle kler seg ut og får tildelt hver sin rolle i julefortellingen, forklarer sjømannspresten.

Keiser Augustus skriver barna inn i manntallet, og de ledes på en vandring ute og inne i kirken. Noen av barna er engler og vise menn, andre er gjetere på Betlehemsmarken, og to av barna er Josef og Maria som blir avvist av vertshusholderen. Til slutt ender vandringen i stallen, der Maria får Jesus-barnet og legger det i krybben.

– Jeg skal love deg at det smaker godt med saft og vafler etter en lang julevandring, smiler Gjerulf.

Verden kom nærmere

I år har Gjerulf for første gang ansvar for julegudstjenestene. Før julemiddagen i Sjømannskirken i Albir, er det to gudstjenester i den storeMinnekirken i Villajoyosa. Gudstjenestenesamler over 700 festpyntede nordmenn på julaften.

– Er det en utfordring at vi nordmenn plasserer Jesus-barnet på loftet mesteparten av året, og henter ham fram når det er jul?

– Det er kanskje sånn for mange, men en større utfordring er kanskje å huske at det søte, uskyldige barnet i krybba er den samme som raste mot griskhet og veltet bodene på tempelplassen. Den samme som sa at det er vanskeligere for en rik mann å komme inn i himmelriket enn for en kamel å gå gjennom et nåløye. Den samme som ble pint til døde på korset for at vi skulle få adgang til himmelen, og som overvant døden en gang for alle, sier sjømannspresten.

– Vi lever i en urolig og uforutsigbar tid. Gjelder engelens «Frykt ikke!» til gjeterne på marken for over 2000 år siden, også i dag?

– Ja. I høst kom verden plutselig mye nærmere oss her i Albir. 15 båtflyktninger gikk i land langs den populære turstien ut til fyrtårnet. Plutselig var flyktningkrisen her vi bor. Vi har ikke klart å skape fred i verden, og våre brødre og søstre lider.

Samtidig går det knapt en dag uten at vi ser nye eksempler på at livet i havet kveles av plast, og FNs klimapanel er skremmende enige om at hvis vi ikke gjør dramatiske kutt i våre utslipp av klimagasser omgående, så vil millionvis av mennesker drives på flukt for å overleve. De siste årene i Europa har vist oss at de ikke vil bli ønsket velkommen med åpne armer der de kommer, og polarisering og konflikter vil øke. Budskapet om «Fredsfyrsten» er på ingen måte utgått på dato.

Den siste esken

Inne i sjømannskirken spilles José Felicianos «Feliz Navidad» over høyttaleranlegget, mens vertskap Erik Faye Lindvig legger røde duker på bordene.

– Kan vi hjelpe til?
Barna hans, Ingrid (5) og Thomas (3), er ferdige i barnehage og på skole, og vil være med å pynte til jul.

– Ser dere hvem dette er? Spør Erik og peker på krybba som er hentet ned fra loftet.

– Det er jo bare en dukke, pappa, sier Ingrid.

– Ja, men hvem skal det være?

– Jesus, svarer Thomas.

– Jesus-barnet, presiserer Ingrid.

– Ser dere at Jesus-barnet ligger på litt høy, spør Erik.

– Jeg er sååå høy, sier Thomas og strekker begge armene i været.

Ingrid løfter opp dukka fra krybba og holder den inntil seg.

– Kan jeg ta Jesus med meg hjem?

– Kan dere først hjelpe meg med å lete etter den siste esken med julepynt, spør Erik og peker opp mot taket. For fortsatt er det noe jul igjen på loftet.

Vil du bli mer kjent med Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa? Velkommen!