Med hjerte for sjøfolka

- Å tørre å være der for andre er noe av det viktigste vi
kan gjøre, sier Sjømannskirkens Ole Dagfinn Sky.

Teksten har stått på trykk i HJEM nr. 2 2019
Tekst: Mari-Louise Uldbæk Stephan Foto: Morten Opedal

Hei! Så kjekt å se deg!

Ole Dagfinn Sky sitt besøk hos rederiet Havila er en del av det som kan kalles en aldri så liten sunnmørsturné. Sammen med Frank Skofteland og Astrid Stenholt besøker han rederier og familier som har en tett relasjon til Sjømannskirken. Når alle besøkene er unnagjort venter en storstilt sangkveld som feirer at Sjømannskirkens besøkstjeneste for offshoreflåten har holdt på i 20 år.

STARTET HOS PER SÆVIK. Ole Dagfinn Sky blir møtt av store smil og varme klemmer hvor enn han går. Denne fredagsformiddagen er han på kontororet til Havila på Sunnmøre for å møte Per Sævik, sønnen Njål og de andre ansatte.

– Det var hos Per Sævik det startet den gangen for 20 år siden. Jeg kontaktet ham og lurte på om det var liv laga å etablere en besøkstjeneste for offshoreflåten langs norskekysten. Per sa ja med én gang, sier Sky.

Per Sævik er i dag 78 år og regnes som opphavsmannen for rederiklyngen på Nordvestlandet. I dag har hele syv rederier sine hovedkontor i øykommunen Herøy med knappe 9000 innbyggere.

FILMER PÅ BEDEHUSET. De nære båndene til Sjømannskirken går langt tilbake på denne kanten av landet. I 1864 ble den aller første sjømannskirkeforeningen etablert, bare ti kilometer fra der kontoret til Havila ligger i dag.

– Min mor var aktiv i en av de mange lokale sjømannskirkeforeningene i over 50 år. Det har gjort at jeg alltid har forbundet Sjømannskirken med noe positivt og viktig, sier Per Sævik og minnes tilbake til den gangen han så filmsnutter på Remøy bedehus fra sjømannskirker i land langt borte.

Han setter stor pris på samarbeidet med Sjømannskirken. Det samme gjør sønnen Njål Sævik, administrerende direktør i Havila.

– Når det knaker i sammenføyningene er det ekstra godt å vite at det kan komme noen fra Sjømannskirken som har god tid til å både snakke og lytte, sier Njål mens han kikker bekreftende bort på Ole Dagfinn Sky.

KAFFE OG KRISE. Neste stopp for Sky og gjengen, er bare få meter unna. På den andre siden av parkeringsplassen ligger hovedkontoret til Bourbon Offshore Norway.

– Vil dere ha kaffe? Spør Bjørn Idar Remøy idet han setter kopper på bordet.

Praten går i båter og felles kjente, og rett som det er bryter Sky ut i et buldrende latterbrøl.

– Det er fint å kunne sitte sammen over en kopp kaffe og ta en prat. Det gir en trygghet som gjør at man lettere kan ta kontakt når ulykker skjer, sier Remøy.

Den administrerende direktøren og de ansatte i rederiet har vært gjennom flere tunge år. Det mest krevende var Bourbon Dolphin-ulykken i 2007 der åtte mennesker mistet livet. Men også i 2014, da Bourbon Orca reddet hundrevis av flyktninger i Middelhavet og opprettet provisoriske flyktningleirer om bord, var det mange som hadde det vanskelig.

– Sjømannskirkens ansatte har tatt vare på mannskapet og de pårørende på en veldig fin måte, ved flere ulike hendelser. Det har betydd mye for oss, sier Remøy.

HARDT RAMMET. Aud og Torstein Ingebrigtsen er del av en familie som har vært hardt rammet av tragiske hendelser de siste årene, blant annet Bourbon Dolphin-ulykken. De har invitert Sky hjem til dem. Huset ligger rett ved havet og fra stuevinduet kan man se snødekte fjelltopper som glitrer i sola. Igjen møtes Sky med store klemmer.

– Dere må forsyne dere, sier Aud på klassisk sunnmørsk vis og peker på bollene, lefsene og gulrotkaken på stuebordet.

Ektemannen Torstein er sjømann. Han har hatt mange gode møter med Sky når han har vært på båt i Esbjerg, Bergen og Aberdeen, men familien har også blitt tett knyttet til Ole Dagfinn i krisene som har rammet familien.

– På få år har vi opplevd at folk i familien vår har omkommet i brann, bilulykke og forlis. Storfamilien er hardt rammet, men vi er sterke folk, sier Aud.

Hun husker godt da de møtte Sjømannskirkens medarbeidere på Shetland etter Bourbon Dolphin-forliset.

– Det var utrolig viktig å ha dere der. Jeg husker at vi gråt sammen og lo sammen. Og så røykte vi også. Det trengte vi, sier Aud og smiler mot Sky.

Det er ikke første gang han er hjemme hos familien Ingebrigtsen. Tilliten mellom dem er til å ta og føle på. Sjømannspresten har sittet her i godstolen og sett på bølgene mange ganger. Noen ganger har han bare lyttet. Andre ganger har han snakket og gitt råd. Etter en lang prat er det på tide å reise videre.

– Vi sees på sangkvelden i morgen, sier Aud og vinker. Både hun og mannen er med i koret som skal delta på det tradisjonsrike «Syng med oss»-arrangementet.

VENNER FOR LIVET. Det er tydelig at Ole Dagfinn Sky sine møter med mennesker har betydd mye for mange, men det har også betydd mye for ham.

– Jeg har virkelig verdens beste jobb. Både her i Herøy og på de mange skipsbesøkene langs hele kysten, har jeg fått venner for livet, sier Sky i bilen på vei til hotellet.

70-åringen kan se tilbake på veldig mye latter, men også mange tårer i jobben sin de siste 20 årene.

– Det mest krevende er å møte mennesker som har det forferdelig vondt. Da kjenner jeg på deres smerte. Jeg blir ikke immun av å møte sorgen, men jeg tror nok at jeg har blitt modigere til å tørre å være til stede i den, sier han.

Sky liker sin omreisende jobb med 150 reisedøgn i året. Men for at det hele skal fungere, snakker han med kona si i telefonen hver dag.

– Det er viktig at jeg har en familie som syns det er ok at jeg reiser så mye. Uten deres støtte, hadde det ikke vært mulig å ha et slikt arbeidsliv, sier han.

SANG OG SAMHOLD. Det har blitt søndag ettermiddag. Snart åpner dørene for «Syng med oss» i Herøy kirke. Dette er fjortende gangen sangkvelden arrangeres takket være generøs økonomisk støtte fra rederiene i området, samt iherdig dugnadsinnsats fra mange i lokalsamfunnet.

Kollega Morten Høst har jobbet i besøkstjenesten for offshoreflåten i over ti år og skulle gjerne deltatt på både rederibesøkene og sangkvelden. Men sykdom gjør at han ikke får med seg årets turné annet enn via flere telefonsamtaler med Sky i løpet av dagene i havgapet.

Astrid Stenholt leder til daglig Sjømannskirken i Aberdeen. Hun er med på sunnmørsturneen for å bli bedre kjent med administrasjonen til flere av de båtene hun besøker i Skottland.

– Jeg er stolt og ydmyk over at jeg jobber i en organisasjon som blir så godt mottatt så mange steder. Når jeg møter ansiktene til de jeg har snakket med i telefonen, er det noen barrierer som brytes, sier Stenholt mens hun deler ut sanghefter i kirken.

Fra kjøkkenet siver duften av kaffe og ved den ene benken står Brit Ytrebø og skjærer opp kakene. Hun er tidligere mannskapssjef i Rem, snart påtroppende mannskapssjef i Remøy Shipping, og mangeårig frivillig på dette arrangementet.

– Dette er tiende gangen jeg er med. Det er en flott sangkveld som bidrar til å styrke samholdet i lokalsamfunnet. Det er klart vi må støtte opp om arrangementet, sier hun.

Som mannskapssjef har Ytrebø hatt tett kontakt med Sjømannskirken ved flere anledninger.

– Det er mye som kan oppstå i de seilende sitt liv. Noen er redde for å miste jobben. Andre er bekymret for barna sine som har det vanskelig hjemme. Jeg har opplevd at telefonen har blitt kastet i veggen i den andre enden. Da har det vært godt å kunne snakke med Ole Dagfinn om at det ikke er meg de er sinte på, men situasjonen, forteller Ytrebø mens hun bærer kakene inn på det store bordet.

FULL KIRKE. Selv om det fortsatt er 40 minutter til sangkvelden starter, har kirken begynt å bli fylt opp. Veldig mange av de som kommer har en tilknytning til Sjømannskirken og nesten alle har en tilknytning til havet utenfor. Noen har vært med i en sjømannskirkeforening. Noen er sjøfolk. Andre har vært sjøfolk. Noen jobber i et rederi. Andre er gift med noen som jobber i et av rederiene. Ole Dagfinn Sky går rundt i lokalet. Hilser på kjentfolk og kikker på klokka. Endelig kan sangkvelden starte. Han berører dressjakken med høyre hånd. Der henger Kongens fortjenstmedalje som Sky ble tildelt sommeren 2018.

– Jeg har på meg en medalje i dag. Det er ikke fordi jeg vil skryte, men det er fordi jeg vil vise dere den. Det er nemlig deres skyld at jeg har fått denne medaljen, sier Ole Dagfinn Sky til de fremmøtte.

Etter en varm applaus fylles kirken igjen av sang.

– Kjenner du hvordan du fylles av glede når du synger? roper Sky og smiler sitt bredeste smil.