Skipsbesøk i turistenes mekka

Denne saken er hentet fra HJEM nr. 1, 2016.

Dagfinn Misje peker til høyre ut av vinduet mens han kjører sakte langs kaien i Las Palmas, verdens fjerde største bunkringshavn.

– Ja, dette skipet har også skiftet navn og eier.

Han har oversikt over de fleste skipene vi passerer, enten de er på verkstedopphold eller venter på mannskapsskifte.

– Skipsbesøkene er et viktig holdepunkt for meg. Jeg har gjort dette i 19 år nå, sier han.

De siste fem årene er det norske sjøfolk på Gran Canaria som har fått gleden av hans engasjement. Tidligere har han besøkt skip i blant annet Gøteborg, Lisboa og Houston.

– Det var daværende bestyrer Karl Hjelmeland ved Sjømannskirken på Gran Canaria som oppfordret meg til å sjekke havnen i Las Palmas.

Misje parkerer bilen like foran et hvitt og mørkeblått fartøy. Vi er fremme ved skipet som skal få besøk i dag, Island Duchess.

PRIORITERT OPPGAVE
I fjor ble det gjennomført 2843 skipsbesøk i regi av Sjømannskirken, og Gran Canaria var et av stedene med flest skipsbesøk i hele verden. Til sammen ble det registrert 165 skipsbesøk i Las Palmas dette året.

Misje tror dette blant annet skyldes at mange av de andre sjømannskirke-havnene har andre typer skip, der de aller fleste er utflagget og bemannet med utlendinger. I Las Palmas er hovedtyngden av skip med nordmenn om bord enten supply- eller seismikkskip.

– Det har det vist seg at Las Palmas har langt flere anløp enn de fleste av oss trodde da vi begynte å besøke båtene. For oss har skipsbesøk blitt en prioritert oppgave, sier han.

Ifølge Misje er en slik prioritering viktig av flere grunner.

– Både samarbeidsavtaler med rederier, navnet organisasjonen bærer og vår historie forplikter oss. Jeg reagerer negativt når en begynner å snakke om mangel på ressurser som en unnskyldning for å nedprioritere havnen. Man får til det man vil!

LETER ETTER NORDMENN
Før Misje begynte å jobbe som diakonal medarbeider på Gran Canaria, var det nesten ingen som dro på skipsbesøk til nordmenn i Las Palmas, men nå kommer de fleste under radaren til denne veteranen.

Ved hjelp av nettsiden Marine Traffic kan Misje få oversikt over hvilke skip som ligger i havnen. Det er ikke alltid like lett å finne ut hvor man finner nordmenn om bord, så ofte må Misje også ringe for å undersøke nærmere.

Ved cruisehavnen og verkstedet kan det av og til være vanskelig å komme om bord. Da bruker Misje å ringe rederiet for å få kontaktinformasjon til mannskapet slik at han kan melde sin ankomst. Han må deretter oppgi navn og passnummer for å slippe inn på havneområdet.

Misje går opp leideren og begynner straks å lete etter mannskapet.

– Ja, god dag! Hvordan står det til hos dere, spør Misje. Han har funnet kaptein Asgeir Karlsen som ønsker ham velkommen om bord.

33 år gamle Karlsen har jobbet i Island Offshore i syv år. Han setter pris på å få besøk av Sjømannskirken når han er på jobb.

– Første gang jeg møtte noen fra Sjømannskirken var i Kristiansund i 2010. Og da jeg jobbet i Nordsjøen var jeg ofte innom Sjømannskirken i Aberdeen, forteller han.

Kaptein Karlsen setter på kaffetrakteren og nikker til en av de andre på båten som stikker innom for å si hei.

– Det er godt å vite at Sjømannskirken er her for oss. Ofte er det jo folk som Dagfinn som kjenner stedet godt, sier han.

Island Duchess er et av de mange skipene som ligger i havnen i Las Palmas. Forsyningsfartøyet har ligget der i et par uker nå. De venter på oppdrag i spotmarkedet.

MINDRE TRO
Misje går videre for å snakke med resten av mannskapet. Han finner fort noen fra hjemtraktene, eller «himante» som han selv sier på sin klingende karmøydialekt. De snakker om fotball, været og skipene i havnen. De dype samtalene om personlige problemer er det ikke så mange som tar opp lenger.

– Tidligere var det vanligere at folk kom bort til meg og fortalte at de gjerne ville sette seg ned i lugaren og snakke om tro eller om noe som skjedde i livet deres. Det opplever jeg ikke så mye nå, forteller Misje.

Den første gangen han gikk på skipsbesøk var i Gøteborg i 1973. Den gangen hadde alle båter med norsk flagg et mannskap på mellom 30 og 40. Sjøfolkene hadde lang seilingstid og avisbunken fra Sjømannskirken var et kjærkomment avbrekk.

– Det var også viktig for dem å besøke Sjømannskirken slik at de kunne ringe hjem. Det var en annen verden, sier han.

IDENTITET OG HISTORIE
I dag møter Misje mange unge som aldri har snakket med noen fra Sjømannskirken før. Det er langt mellom veteranene.

– Dersom jeg finner eldre sjøfolk om bord mimrer vi ofte om gamle dager. Det er veldig fint, sier han. For Dagfinn Misje er det en glede å gå på skipsbesøk selv om tidene har forandret seg mye siden første gang han gikk om bord. Når avisbunken er borte og de fleste har smarttelefonen i lommen, må man kanskje by enda litt mer på seg selv.

– Jeg synes det er viktig å vise at vi ikke har glemt sjøfolkene våre. Det var jo de som dannet grunnlaget for Sjømannskirken. Det handler om vår identitet og vår historie, sier han.