Tid for påske

For noen innebærer påsken kirkebesøk og meditasjon over de dramatiske dagene i den kristne tro, for andre er påsken ensbetydende med fjellet, skiturer, sjokolade og krim. Hvorfor er det slik?

Denne reportasjen er hentet fra Sjømannskirkens magasin HJEMnr. 3 2017

Tekst: Marte Kvam Eide
Illustrasjoner: Rasmus Juul

Jørn Lier Horst - krimforfatter

For krimforfatter Jørn Lier Horst (47) er det spenningen på skjærtorsdag og påfølgende langfredag som griper interessen i påskehistorien.

Kvelden før Jesus blir henrettet deler han sitt siste måltid med disiplene, påskemåltidet som skulle bli den første nattverden. Ifølge Johannesevangeliet var det på skjærtorsdag at Jesus vasket disiplenes føtter, men det hintes også om svik: «Dere er rene – men ikke alle». For
han visste hvem som skulle forråde ham. (Joh 13,11). Det var en forræder blant dem, men hvem?

– Dette er et klassisk krimplot, det lukkede rom-mysteriet fra den britiske gullalderen for krim, med Agatha Christie og Conan Doyle, sier Horst.

Dette er et klassisk krimplot, det lukkede rom-mysteriet fra den britiske gullalderenJørn Lier Horst

– En av Christies mest kjente noveller er «Tre blinde mus», som er grunnlaget for verdens mest spilte teaterstykke, Musefellen: Uvær har fanget en gruppe mennesker med ulik bakgrunn på en gammel herregård, samtidig som en morder har rømt fra et nærliggende fengsel. Så blir en av de tilstedeværende drept, og de resterende forstår at den rømte morderen er blant dem.

VERDENS MEST KJENTE JUSTISMORD.

– Det er neppe noen bevisst referanse fra Agatha Christie til det siste måltid, men begge steder er det en forræder til stede. Hun har forøvrig også en bok med tittelen 13 til bords.

Helt siden Det siste måltid har 13 vært ansett som én for mange ved bordet, og ifølge folketroen er det et varsel om at én i selskapet vil dø før året er omme.
– Tallet tretten oppfattes fremdeles som et ulykkestall, sier Horst.

I Bibelen blir Jesus arrest, idømmelse og lidelse beskrevet. Han ble uskyldig dømt av Pontius Pilatus til fordel for morderen Barabbas etter press fra folket.
– I dag kan vi trekke paralleller til den populære True Crime-sjangeren, mener Horst.

– Dokumentarer og gjenfortellinger av virkelige drapssaker og forbrytelser er blitt den nye internasjonale trenden innen krimsjangeren – ikke minst når det kommer til saker der personer har blitt feilaktig og falskt anklaget, slik Jesus jo ble.

Parallellene til Jesu lidelseshistorie er mangeJørn Lier Horst

Ifølge Horst er denne trenden samfunnskritisk og viser en, for mange, ukjent side av rettssystemet.

– Mange av true crime-suksessene fra de senere årene har hatt et klart kritisk blikk på påtalemyndigheter og rettsvesen. Boken om Birgitte Tengs-saken og Scandinavian Star-ulykken, eller Netflix-serien Making a Murderer, for å nevne noen eksempler.

– Hypotesen der er at noen av dem som er ment å skulle forvalte rettferdigheten i vårt samfunn, har sviktet på det groveste. Noen har løyet, blitt enøyde eller blinde, vært feige og unnvikende. Parallellene til Jesu lidelseshistorie er mange, argumenterer krimforfatter Jørn Lier Horst.

Anne Kathrine Kalvig - professor i religionsvitenskap

Med forskningsfelt som folkereligiøsitet, religion og populærkultur, er professor Anne Kathrine Kalvig interessert i hva den folkelige forståelsen av påske egentlig er.

– Dette med høytider, tradisjoner og feiringer er noe ganske rotete, for å si det litt uærbødig! Med det mener jeg at slike store, religiøstkulturelle
kompleks består av mye forskjellig – en blanding av religiøst gods, eldre tradisjoner og det sosiale. For påsken sin del, er det nok et tydeligere
skille mellom den sekulære påsken og den kristne påsken, sier Kalvig.

– Påsken er i teologisk forstand en større høytid enn jula. I folkelig forstand er det gjerne omvendt. Påske har på norsk beholdt sitt navn fra bibelsk, hebraisk, med jødenes pesach som utgangspunkt. På engelsk og tysk er Easter og Ostern relatert til en angelsaksisk og germansk gudinne, Eastre/Ostara, som representerer liv, fruktbarhet og lys.

SPRÅKLIGE VENDINGER

– Den høydramatiske påskefortellingen i Bibelen er en av kjernefortellingene i vår kultur, enten man er personlig troende eller ei, sier hun.

– Ulike religioners fortellingsstoff har jo ofte en større rekkevidde enn bare i gudstjenlig eller kultisk sammenheng. Hele idékomplekset om synd, sonoffer, frelse, nåde og oppstandelse inngår i kulturens store vev, selv om man skulle ta aktivt avstand fra disse ideene. Gjennom påskefortellingen er de til stede slik også bibelstoff kan inngå i språklige vendinger. Her har vi kjente formuleringer som å toe sine hender, før hanen galer, judaskyss, et kors å bære og så videre, sier professoren.

Ifølge Kalvig er det også mange symboler og referanser i markeringen av påsken som ikke har noe med den kristne påsken å gjøre.

– Som kjent sier Bibelen ingenting om påskeharer, gulfarge, påskeliljer, egg eller kyllinger. Dette er kulturelle symbol med eldre opphav i vårt kulturområde, eller fra andre områder. Solfargen gul, nytt liv i form av det sterke symbolet egg og haren som et fruktbarhetssymbol peker alle i retning av at påsketid er en tid for markering av at livskreftene vender fullt tilbake i vår del av verden. I kristen sammenheng er det jo også dette som er Guds lovnad til menneskene gjennom Jesu soningsoffer – frelse fra synd og et håp om evig liv, påpeker professor Anne Kathrine Kalvig.

Anders Martinsen - førsteamanuensis og forsker

Førsteamanuensis og forsker Anders Martinsen underviser til daglig etikk, religion og filosofi på barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus og har undersøkt om barnehagene er flinkere til å ta julen inn enn påsken.

– Påsken i barnehagen handler mest om påskekyllinger og påskeegg. Det er lite kristendom. Mitt argument er at barna bør vite hvorfor vi har en påsketid, den er innskrevet i kalenderåret og det er en viktig tid i Norge, sier han.

Palmesøndag er kanskje lett å markere, men korsfestelsen er ikke like lettAnders Martinsen

– Den kristne påsken er vanskelig å formidle uten at det kristne budskapet er med. Teologiske spørsmål som: hvorfor måtte Jesus dø, hva er betydningen av oppstandelsen og så videre er jo helt sentrale. Påsken er også mer komplisert fordi den har større innslag av vold. Palmesøndag er kanskje lett å markere, men korsfestelsen er ikke det, argumenterer Martinsen.

KRISTEN POPCORN-ACTION

Påskedagen er den viktigste dagen i den kristne kirke. Jesus står opp fra de døde, og det feires hver søndag i gudstjenesten.

«Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa.» (Matt 28, 5–6). Den tomme graven er beviset på at Gud har oppreist Jesus fra de døde, at Jesus lever og at dødens makt er brutt.

– Uavhengig av om man tror på oppstandelse eller ikke har vi del i den samme kulturen, derfor er påskens plass i barnehagen med Jesu død og oppstandelse berettiget på grunn av en historie som har formet samfunnet vi lever i. Det er sikkert like morsomt å gå i 17. mai-tog uten kunnskap om hvorfor. Likevel kan vi tenke at det har en egenverdi i å forstå hvorfor. At denne tradisjonen binder oss sammen, sier religionsforskeren.

Supermann har flere paralleller til JesusAnders Martinsen

Ifølge Martinsen finnes det mange referanser til Jesus i populærkulturen, særlig fremhever han superheltfilmer.
– De har sin porsjon popcorn-action. Supermann har flere paralleller til Jesus; så mange at flere Supermann-filmer bevisst trekker paralleller mellom Jesus og mannen av stål. Filmselskapet Warner lagde til og med promo-materiale spesielt myntet på den kristne delen av de amerikanske kinogjengerne.

– Forskerdelen av meg synes dette er veldig fascinerende, men tilbake til barnehagebarna som nok er for små til å se Supermann redde verden for n’te gang, er poenget at de gis noen nøkler til å forstå kulturen som omgir dem, avslutter forsker Anders Martinsen.