Travel tid for Nettkirken
Kvelden før Norge stengte ned, merket Nettkirken økt pågang. Mange av samtalene de to siste månedene har gjort dypt inntrykk på Kjersti Østland Midttun.
Tett på nett
Kvelden før Norge stengte ned, merket Nettkirken økt pågang. Mange av samtalene de to siste månedene har preget Kjersti Østland Midttun.
Tekst: Inge Mørland/Foto: Morten Opedal. Reportasjen er hentet fra HJEM nr. 3 2020.
Det har blitt en del timer hjemme foran PC-en denne våren, sier Kjersti Østland Midttun og setter seg ved kjøkkenbordet. Sola titter inn gjennom vinduene i leiligheten på Rodeløkka i Oslo. Regnbuen, som små barnehender hadde tegnet med kritt på fortauet utenfor, er for lengst borte. Østland Midttun er vant med hjemmekontortilværelsen.
I drøye to år har hun vært nettprest og daglig leder i Nettkirken, Sjømannskirkens tilbud til de som ikke kan, vil eller våger å oppsøke en vanlig kirke. Da korona viruset stengte kirkene, både i Norge og i utlandet 12. mars, forberedte Østland Midttun seg på å holde mer åpent enn noen gang.
I over 20 år har Nettkirken vært et tilbud til de som ikke kan, vil eller våger å oppsøke en vanlig kirke.
NÆRVÆR PÅ NETT. – Allerede kvelden før merket vi økt pågang. Vi forsto at det var nødvendig å utvide åpningstidene for å gi folk som ønsket det et trygt og godt samtaletilbud på nett, sier hun. 32 prester og diakoner fra Den norske kirke og Sjømannskirken fikk omdisponert arbeidstid for å bidra til økt digitalt nærvær. Siden 16. mars har Nettkirken holdt åpent fra ni om morgenen til ett på natta, hver dag.
– Vanligvis har vi rundt 30 samtaler i uka. Men de to første månedene etter koronautbruddet fikk vi over 1000 henvendelser. Flest på kveldstid, sier Østland Midttun.
– Hvem kontakter Nettkirken?
– Chattetjenesten er anonym, så vi vet ikke mer om de som tar kontakt enn det de selv ønsker å fortelle oss. Vi har definitivt hatt mest trafikk fra Norge, men vi har også bistått nordmenn med å komme i kontakt med sjømannskirker og ambulerende sjømannsprester forskjellige steder i verden.
URO OG BEKYMRING. – Hva handler samtalene om?
– De første ukene var over 80 prosent av henvendelsene koronarelatert. Folk oppsøkte oss med ensomhet, uro og bekymring, både for seg selv og andre. Noen har hatt eksistensielle spørsmål knyttet til Guds vilje og endetidstanker. Vi har chattet med folk som har vært bekymret for om de kan få komme tilbake til Norge – eller få sine kjære hjem – fra utlandet. Og helsearbeidere, og andre i risikoyrker, som har vært redde for å gå på jobb.
– For mange fortsetter det som var vanskelig før også å være vanskelig nå. Det er mennesker som er isolert hjemme i en dysfunksjonell livssituasjon. Det er psykisk syke som har mistet muligheten til samtaler med psykologen sin. I tillegg har vi flere alvorlige tilfeller knyttet til selvmordsfare. Hun ser ned i kaffekoppen. Mange av samtalene har gjort dypt inntrykk.
INGEN KONKURRENT. – Hva kan Nettkirken tilby?
– Vi lytter til deres tanker og bekymringer. Noen trenger bare et annet menneske å snakke med som har tid og taushetsplikt. Det er viktig å bli hørt. Og så
forsøker vi å formidle håp.
– Gjør anonymiteten det lettere å ta kontakt
på nett?
– Ja, jeg tror det. I Nettkirken får folk vite hvem vi er, men de skal selv få lov til å være ukjente for oss dersom de ønsker det. Det gjør nok at mange tør å åpne seg. Noen synes også at de uttrykker seg bedre skriftlig enn ansikt til ansikt. En fordel med Nettkirken er at de kan kontakte samme prest eller diakon flere ganger. Dermed slipper de å begynne forfra på historien sin hver gang. Kontakten foregår utelukkende via skjerm, på chat og e-post.
Kjersti Østland Midttun, daglig leder i Nettkirken, på hjemmekontoret på Rodeløkka i Oslo.
Folk oppsøkte oss med ensomhet, uro og bekymring
– Nettkirken er ikke et felleskap. De som søker det forsøker vi å knytte til en lokal menighet, eller en sjømannskirke dersom de befinner seg i utlandet. Nettkirken har aldri hatt som mål å erstatte eller konkurrere med den lokale kirken eller presten, men være et supplement, sier Østland Midttun.
«Har du taushetsplikt?» er et av de første spørsmålene nettprestene får på chat.
DIGITALT METTE. Selv om pågangen til Nettkirken har vært stor de siste månedene, avtok trykket noe etter påskeferien. Men fortsatt kommer det over hundre henvendelser i uka.
– Hva handler samtalene om nå?
– Vi er over i en ny fase. Folk er mer indirekte preget av koronasituasjonen. Mange er fremdeles bekymret for helse, økonomi og arbeid, og hvilke konsekvenser koronaviruset får for samfunnet. Mange er slitne av uvisshet og midlertidighet, av å ha skole, barnehage og kontor hjemme. Noen har det tøft fordi det har blitt for mye alenetid, andre fordi de har fått for lite tid alene, sier Østland Midttun og legger til:
– Det at ingen helt vet hva som skjer, eller hvor lenge dette skal vare, gjør noe med de fleste av oss.
– Vi er glade for å kunne tilby et trygt og godt samtaletilbud når livet skjelver og verden står på hodet, sier Kjersti Østland Midttun.
– Hvor lenge vil Nettkirken ha utvidet åpningstid?
– Vi fortsetter å holde åpent 16 timer i døgnet frem til 15. juni, og så tar vi en ny vurdering etter det.
– Da Nettkirken ble lansert for 20 år siden mente kritiske røster at kirker og prester ikke hadde noe i den virtuelle verden å gjøre. Hva tenker du om den kritikken nå?
– I dag er det en utenkelig problemstilling. Samtidig tror jeg digitaliseringen vi har sett under koronakrisen, har synliggjort viktigheten av fellesskap og fysiske møter. Det er det vi lengter etter nå. Jeg tror mange av oss er ganske mette av gudstjenester på Facebook, jobbmøter på Skype og bursdagsfeiringer på Zoom. Utenfor kjøkkenvinduet høres barnelatter. Kjersti Østland Midttun kaster et raskt blikk på PC-skjermen og ser at en av hennes kolleger i Nettkirken er pålogget. Hun setter fra seg kaffekoppen, myser opp mot sola og smiler.
– Nå tror jeg det er på tide å få vasket vinteren bort fra disse vinduene.