Fant troen under solen
– Der jeg tidligere kjente uro og rastløshet, har jeg nå fått trygghet og indre ro, sier Asbjørn Askjer. Han ble kristen i voksen alder.
Tekst: Mari-Louise Uldbæk Stephan
Foto: Morten Opedal
Saken er hentet fra Sjømannskirkens magasin HJEM nr. 2, 2016.
Asbjørn Askjer smiler mens han rører rundt i den gigantiske lapskausgryten. Uten for glinser den varme sydensolen på havet og kaktusplantene. Horten-mannen jobber som frivillig kokk ved Sjømannskirken på Gran Canaria.
– Det blir bra dette her! Han setter flatbrød og tyttebærsyltetøy frem for dagens middagsgjester i kirken.
– Jeg har tidligere jobbet som kokk i Norge. Da muligheten for å være kjøkkenhjelp dukket opp, svarte jeg ja med det samme. Jeg både gir noe og får noe ved å lage mat på et sted som dette, sier han. Asbjørn jobber som frivillig to dager i uken. I tillegg til å være kokk for kirkens familiemiddag, er han kirkevert hver tirsdag i høysesongen.
Tro og helse
Det er nå fire år siden Asbjørn og resten av familien bestemte seg for å flytte til Gran Canaria. Bakgrunnen var eventyrlyst og håpet om at klimaet ville hjelpe på helseplagene til kona. Det varme været hadde positiv effekt på hennes helse, men det nye livet på Gran Canaria førte også med seg en annen omveltning i familiens liv.
– Jeg vokste opp i en kristen familie, men forlot barnetroen. Det var mye kjærlighet og omsorg i hjemmet, men samtidig litt mye skremsel og pekefinger på skolen og i menighetsmiljøet den gang. Hele mitt voksne liv regnet jeg meg ikke som religiøs, selv om jeg nok innerst inne trodde på Bibelens lære, forteller han.
Trosopplæring for barn er en viktig del av arbeidet ved Sjømannskirken på Gran Canaria.
Asbjørn hadde lite med kristendommen å gjøre, men gradvis skjedde det noe da han og resten av familien begynte å være en del av miljøet ved Sjømannskirken.
– Vi ønsket rett og slett at Jesus skulle være en del av livet vårt, forteller 46-åringen. Asbjørn og kona har fire barn i alderen 15, 13, 10 og 8 år. Også de benytter seg av tilbudene i Sjømannskirken. De yngste er med i barneklubben «Liv og Røre», mens de eldste går på ungdomsklubb og nattkafé.
– Det var gjennom barneklubben «Liv og Røre» vi først ble virkelig kjent med Sjømannskirken på en positiv måte, sier han.
Bibel i bokhyllen
Selv om veien til et kristent liv gikk ganske gradvis, opplevde Asbjørn en spesiell hendelse for noen år siden som satte dype spor. Under en jobbreise i Norge var han hjemme i huset sitt i Horten. Han googlet Hvor i Bibelen bør man begynne å lese? Asbjørn hadde blitt tipset om å starte i Johannesevangeliet, og fant en bortgjemt bibel nærmest på auto pilot. Den var kona som eide Bibelen, og han visste ikke at den lå gjemt bak noen andre bøker i bokhyllen. Han slo opp på det han trodde var en tilfeldig side og begynte å lese. Men ifølge Asbjørn var det ikke tilfeldig. Han begynte å lese Johannesevangeliet, kapittel 3 og vers 16: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn, den enbårne. For at hver den som tror på ham ikke skal gå tapt, men ha evig liv».
– Jeg kjente små elektriske støt i huden, hadde høy puls og var våt av tårer. Plutselig oppdaget jeg at dette gjaldt meg, og at jeg var frelst.
Et par dager senere var Asbjørn og familien på gudstjeneste med Sjømannskirken på Gran Canaria. Og igjen lød de kjente ordene fra Bibelen.
– Vi hadde nok besøkt Sjømannskirken selv om jeg ikke hadde blitt kristen, men det er ikke sikkert at jeg hadde blitt frivillig. Det er troen min, og det at jeg har noe tid til overs, som gjør at jeg ønsker og har mulighet til å bidra litt ekstra, sier han.
Sjømannsprest Eivind Ørum under en vielse ved Sjømannskirken på Gran Canaria.
Mindre selvopptatt
Mye har forandret seg siden Asbjørn var en ung mann uten nærhet til Jesus. Men han påpeker at livet som kristen ikke er et liv uten bekymringer.
– Det handler mest om at innstillingen til livet er annerledes. Nå føler jeg at jeg alltid har noen ved min side, og en stemme som mye klarere forteller hva som er rett og galt.
Asbjørn prøver å sette ord på hvorfor han ikke tok skrittet ut og oppsøkte et kristent fellesskap tidligere. For det første var han litt urolig for hva vennene i Norge kom til å si om en slik stor livsendring. I tillegg føltes det skummelt å bevege seg inn i et ukjent landskap og kanskje miste kontrollen over det livet han kjente.
– Folk har sagt at jeg er forandret, at jeg er mer omtenksom og mindre selvopptatt. Denne forandringen kjenner jeg selv også. Ikke minst merker jeg at jeg ikke blir så fort sint som tidligere. Og så har jeg også forlatt det mer røffe livet som jeg hadde før. Jeg kan selvsagt ta et glass vin eller to selv om jeg er kristen, men jeg går ikke på nattklubb lenger. Den tiden er over både for meg og kona, sier han.
Asbjørns tilknytning til det kristne fellesskapet i Sjømannskirken har bare blitt sterkere med tiden. I fjor var han med på å starte opp en bibelgruppe sammen med kona, noen venner og ansatte i kirken. Han verdsetter å ha et sted som gir rom for å be sammen og diskutere bibeltekster.
– I dag betyr kristendommen alt for meg. Nå forstår jeg nesten ikke hvordan jeg klarte meg uten Jesus. Der jeg tidligere kjente uro og rastløshet, har jeg nå fått en trygghet og indre ro, sier Asbjørn Askjer mens han retter på det lille kors-halskjedet rundt halsen.
Ønsker du noen å snakke med om din egen tro eller tvil? Kontakt nettprestene i Nettkirken.