Gravferd

I Sjømannskirken har vi begravelser for alle som ønsker det. Man trenger ikke være medlem av hverken den norske eller den danske kirke.

Når et liv går mot slutten kan det være fint, enten for den det gjelder eller familien å snakke med en prest. Ta kontakt dersom dere ønsker besøk. Ønsker dere at vi skal feire nattverd sammen, er det også mulig. Det er også noen som ønsker det som blir kalt for en båreandakt, hvor man samles rundt en åpen eller lukket kiste og synger noen salmer. Dette kommer gjerne noen dager før selve gravferden. 

Sjømannsprestene kan også komme til andre kirker i Danmark å forrette gravferd, hvis det er ønskelig.

Vi følger Den norske kirkes ordning fra gravferd, men man kan velge salmer fra både den danske og den norske salmeboken.

I tiden før gravferden er det mange ting man skal ta valg om. Begravelsesbyrå (bedemand som det heter i Danmark) eller presten vil kunne gi veiledning og oversikt over det som må gjøres. Det er vanlig at anliggender som har med seremonien avtales med presten i sørgesamtalen før gravferden. 

Begravelsesbyrået hjelper med å ta hånd om de praktiske oppgavene, som transport, pynting og skjemautfyllinger. De kjenner også til regelverket knyttet til støtteordninger, melding om dødsfall osv.

Sjømannskirken fakturerer 2500 DKK for begravelser og bisettelser. Dersom festsalen skal benyttes til minnesamvær, blir totalprisen 5000 DKK.

Ta kontakt med oss om det er noe du lurer på eller trenger hjelp til. Vi bistår gjerne også i forkant av dødsfall med samtaler,m soknebud (nattverd) eller andre behov som måtte melde seg.

I sorg, til trøst og håp

«Sorg er kjærlighetens pris» har det blitt sagt, og de fleste av oss vil på ett eller annet tidspunkt være i berøring med sorgen. Sorgen har mange ansikter og kan komme til uttrykk gjennom mange ulike følelser. Noen vil prate og fortelle, mens andre blir stille og ettertenksomme. Noen blir handlingslammet, mens andre klarer ikke å sette seg stille ned et sekund. Noen gråter, andre kjenner på sinne. Det er ikke en riktig måte å sørge på, for vi har så forskjellige måter å takle sorg på.

Når vi mister noen vi har vært glad i, så vekkes det mange minner fra livet. Noen minner er gode, andre vanskeligere. Ja, det er ikke merkelig at sorg kan være vanskelig for den rommer så mye levd liv. I møte med døden blir ord fattige, og det er ikke alltid ordene klarer å dekke smerten. Da er det fint å kunne ha ritualene i kirka og få hvile i de gamle fortellingene, i lystenning og salmesang.

I Bibelen fortelles det mange historier fra livet, akkurat slik som livet er på godt og vondt. Men der løftes også opp håpet, håpet om at Gud engang skal gjøre alle ting nye på et sted der det er godt å være. «I dag skal du bli med meg inn i Paradis» sa Jesus til den ene røveren som hang ved siden av ham på korset. Ja, med Jesu død og oppstandelse så ble himmelrikes porter engang åpnet for oss, så vi en gang skal ønskes velkommen hjem av vår himmelske Far. Det er det kristne håpet vi blir møtt av, både gjennom bibelfortellingene og i gravferden.

«I lyset formidles det en sorg,

en kjærlighet, en takk, et håp—ja,

som en ordløs bønn som lyser opp

hvor enn tung sorgen er å bære.»

I 17. januar 1991 døde Kong Olav V. Han var en folkekjær konge. Det var en kald og mørk vinterdag, og snøen hadde lagt seg som et hvitt teppe over slottsplassen i Oslo. Så er det noen som begynner å tenne lys og sette det i snøen utenfor slottet. Flere og flere kommer til og tenner et lys for den avholdte monarken. I løpet av kvelden blir det tent mange lys der, og den mørkevinternatten blir lyst opp av folkets lys. Siden da ble det vanligere i Norge å sette lys på gravene, og også inne i kirkene har det blitt vanligere med lysglobene, lysestaken som har form som en globus. I lyset formidles det en sorg, en kjærlighet, en takk, et håp—ja, som en ordløs bønn som lyser opp hvor enn tung sorgen er å bære. Det er fint å tenne lys.

I fra den gamle primstaven kan vi se at en spesiell dag gjennom historien har blitt minnenes dag. Tradisjonelt het dagen «alle sjelers dag», men har etter hvert smeltet sammen med Allehelgensdag. Første søndag i november blir denne dagen feiret. Ja, for det er virkelig en feiring i kirken, en feiring over at våre kjære er hjemme hos Gud, godt bevart i Jesu navn. Derfor er den liturgiske fargen også hvit denne dagen, ikke fiolett som i sorg og gravferd. Vi feirer himmelhåpet og saligheten og mang en komponist har formet de vakreste musikalske stykker for nettopp å male et vakkert musikalsk bilde av det håpet dagen bærer med seg.