1979Den spanske solflommen

Fram til for kort tid siden lå verden åpen kun for noen få av oss. For de som ikke var sjøfolk var utlandet en uoppnåelig drøm. Ferieloven av 1947 gav allmennheten tid til å dra på ferie, og nordmennene dro på fjellet i påsken og til Sørlandet om sommeren. Den sprekeste ferien var til Sverige eller Danmark på campingtur. Men så kom charterturen og åpnet verden.

Da de første norske charterturistene lettet fra Fornebu med propellen rettet mot Mallorca i 1959, var pakketuren – eller «selskapsreisen» som den het på den tiden – reservert det øvre sjiktet i det norske samfunnet. Men fra 1970 falt prisene og alle samfunnsklassene kom med. Markedet for pakketurer vokste eksplosivt, samtidig forsvant turenes eksklusive preg. Tallene snakker for seg. I 1971 dro 100 000 nordmenn på selskapsreise. I 2008 dro 1,1 millioner nordmenn på chartertur. Nordmenn hadde oppdaget Syden.

Syden er en norsk sekkebetegnelse for et sted som er varmt og behagelig. Det norske «ur-Syden» lå i Spania – på Mallorca, Gran Canaria og Costa Blanca – og landet ble nordmenns kjæreste ferieland framfor noen. Framveksten av Spania som et av verdens fremste turistland var en bevisst satsing fra Franco-regimet som styrte landet med hard hånd fram til 1975. Men det var ikke alle charterturistene som reiste hjem igjen til Norge. Spania fikk etterhvert det største norske utvandringsmiljøet utenfor Norden. Fra 1970-årene begynte nordmenn å bosette seg i Syden i stort antall. I starten var det mange eldre og syke mennesker som ønsket å bo i et varmere klima av helsemessige årsaker. Det er til enhver tid vanskelig å si nøyaktig hvor mange nordmenn som bor fast i Spania, men i 2014 ble det estimert at ca. 50 000 oppholdt seg i landet store deler av året.

Til tross for den eksplosive veksten av antallet nordmenn i Syden fra 1970, ble ikke denne gruppen et umiddelbart satsingsområde for Sjømannskirken. Faktisk var det lenge Svenska kyrkan i utlandet (SKUT) som betjente nordmenn på ferie i sørligere strøk. Men gjentatte henvendelser fra nordmenn i området, og et voksende ansvar som Norsk kirke i utlandet, førte til at Sjømannskirken for første gang tok opp arbeidet i Syden i 1979. Først ti år senere ble Syden et definert satsingsområde for organisasjonen.

Sjømannskirkens virksomhet i Syden startet med Solgården i Villajoyosai Spania. Under den første charterbølgen i 1970-årene var Benidorm-området på Costa Blanca i Spania et populært reisemål. Det varme klimaet hadde en positiv helseeffekt for mange, men organiseringen kunne til tider være vanskelig. Både funksjonshemmede og syke trengte tilrettelegging som ikke alltid var mulig å få til på et vanlig kommersielt hotell. Noen ildsjeler fikk ideen om å etablere et eget feriesenter for utviklingshemmede, funksjonshemmede og andre som trengte tilrettelegging. Og med det åpnet det norskeide feriesenteret Solgården dørene i 1972.

Til Solgården ble det også bygget en kirke – «Sydens katedral» ble den kalt. En norsk prest fulgte de norske gjestene og holdt gudstjenester for dem. Det viste seg imidlertid raskt at også nordmenn som hadde bosatt seg i området ønsket å bruke kirken, og at det var et behov for en fast prest i kirken. Løsningen ble å hente inn en norsk sjømannsprest. Det ble gjort en avtale med Sjømannskirken, og sogneprest Torleif Worren ble ansatt som sjømannskirkens første «sydenprest». Han ble innsatt i tjenesten ved en stor festgudstjeneste på Solgården 18. mars 1979. Avtalen med Sjømannskirken innebar at Pastor Strømmes Minnestiftelse – som hadde bygget kirken – skulle stå for prestens lønn i starten og Solgården skulle fortsatt være ansvarlig for driften av eiendommen og kirkebygget. Med andre ord ble Sjømannskirkens første etablering i Syden gjort uten betydelige investeringer fra organisasjonens side.

Mens sjømannskirkene i Syden i stor grad rettet arbeidet sitt mot eldre norske langtidsturister i vintersesongen i begynnelsen, differensierte og endret sjømannskirkene tilbudet etterhvert som nye grupper kom til. Blant annet ble det en økt pågang fra stadig flere barnefamilier og ungdommer. Etablering av tette samarbeid med reiseoperatører, forsikringsselskaper og konsulat gjorde pågangen på sjømannskirkenes beredskapstjeneste stor i disse områdene. Arbeidet på endel av sjømannskirkene i Syden ble snart preget av store sesongforskjeller, der de eldre langtidsturistene dominerte om vinteren og sommeren dreide seg om sosialsaker blant barnefamilier og giftemål. 

Et eksempel på et konkret tiltak fra Sjømannskirkens side for å imøtekomme nordmennene i Syden og deres behov, er Familieveiviseren som ble igangsatt i 2007.  Tiltaket var rettet mot norske familier på Costa Blanca. Prosjektet var et samarbeid mellom sjømannskirkene i området, Blå Kors og det spanske hjelpeapparatet, og mottok økonomisk støtte fra norske myndigheter. Familieveiviseren var et tilsvar på økningen i antallet sosialsaker i Spania der norske familier var involvert, og formålet var både å forebygge og hjelpe ved samlivskriser, vold i hjemmet og omsorgssvikt. Et annet nytt tiltak som ble initiert i 2012 var nattevandringsprosjektene rettet mot ungdommer som kommer til Syden i sommermånedene for å feste. 

Sjømannskirkene i Syden har endret forholdet nordmenn flest har til Sjømannskirken. Med hundretusenvis av besøkende hvert år blir Sjømannskirken stadig introdusert for nye generasjoner av nordmenn. Om det er møtet med en nattevandrer i Ayia Napa, eller en sjømannsprest i et bryllup på Gran Canaria, er det liten tvil om at arbeidet Sjømannskirken gjør i Syden er blitt viktig for mange nordmenn.  

Sjømannskirken fikk også et nytt satsingsområdet på denne tiden, les mer om hvordan studentpresttjenesten ble integrert i organisasjonen.