1980Utenlandsstudentene - de nye førstereisguttene

Sjømannskirken overtok studentpresttjenesten fra Den norske kirke i 1980, og året etter dro organisasjonens første studentprest ut med Europa som arbeidsfelt. Senere kom det også studentprester både i USA, Canada, Mexico, Australia og New Zealand, og i innhold har tjenesten utviklet seg fra et sosialt velferdstilbud til et mer omfattende beredskapstiltak.

I andre halvdel av 1970-årene begynte antallet norske studenter som dro til utlandet å stige. Utdanningskapasiteten i Norge var lavere enn behovet innenfor enkelte yrker, og resultatet ble at mange unge nordmenn søkte utenlands for å få seg utdannelsen de ønsket. I tillegg ble internasjonal erfaring verdsatt i stadig økende grad innenfor det norske arbeidslivet. Mens det i 1970 hadde vært 3265 norske studenter i utlandet, hadde antallet mer enn doblet seg til 8397 studenter i 1990. For Sjømannskirken ble utenlandsstudentene en ny gruppe unge nordmenn i utlandet med behov for en utstrakt hånd.

Allerede så tidlig som i 1970 hadde Kirkedepartementet gitt bevilgninger til opprettelsen av en studentpreststilling i Europa, etter anmodning fra kristne studentorganisasjoner og Association of Norwegian Students Abroad (ANSA). Utenlandsstudentene utgjorde en ung og sårbar gruppe. Å skulle utforske den store verden kom med sine utfordringer, og det ble tydelig at studentene hadde behov for et sosialt velferdstilbud og oppfølging hjemmefra mens de var ute. Formelt sett var stillingen underlagt Den norske kirke og biskopen i Oslo. Men i 1980 ble så Sjømannskirken bedt om å overta tjenesten. For organisasjonen representerte overtakelsen av studentprestetjenesten det første konkrete oppdraget som Norsk kirke i utlandet, selv om dette samarbeidet med Den norske kirke ennå ikke var formalisert.

Med kontor ved den norske ambassaden i Bonn som base, tok sjømannskirkens første studentprest, Halvor Nordhaug, fatt på arbeidet som studentprest i Europa i 1981. Området var stort og studentmiljøene mangfoldige. Hvordan skulle han legge opp reisene for å nå ut til flest mulig, og ønsket studentene i det hele tatt kontakt med en prest? Tross en del skepsis, viste det seg at mange studenter var positive til studentpresten. På sine reiser på kryss og tvers over kontinentet oppdaget Nordhaug fort at det sorgløse studentlivet var en myte, og at de unge studentene langt hjemmefra satte pris på noen å snakke med.

Nordhaug, som hadde stillingen som studentprest fram til 1986, måtte selv skape møtene med studentene og på ny definere studentprestetjenestens innhold. Møtestedene var ute ved universitetene, og som regel arrangementer i regi av studentorganisasjonen ANSA. Ettersom rammene for hvert enkelt besøk endret seg, fikk tjenesten en enkel form. For å nå ut til de brede lag av studenter, la studentpresten opp til uformelt samvær eller diskusjonskvelder rundt religiøse, etiske og eksistensielle spørsmål og problemstillinger. For de spesielt interesserte holdt han også bibelgrupper.

I BEREDSKAP: Bombeangrepet på Bali i 2002 er regnet som en av de verste terrorhandlingene i Indonesias historie. Over 200 mennesker omkom og over 200 ble skadet. Rundt 170 norske studenter oppholdt seg på øya, hvorav fire ble skadet under angrepet. Sjømannskirken var raskt på plass for å hjelpe de norske studentene til å bearbeide hendelsen. Bud & Hilsen nr. 7/2002

For å kunne være til stede for de rundt 20 000 studentene verden over, ble det i 2001 ansatt en fjerde studentprest. I tillegg til de to studentprestene i Europa og i USA og Canada (som også hadde fått ansvaret for Mexico), fikk norske utenlandsstudenter i Australia og New Zealand dermed samme tilbud. I 2005 ble en femte studentprest med ansvar for Storbritannia og Irland ansatt.

I 2014 har Sjømannskirken fremdeles fem studentprester, og gjennom over 30 år har studentpresttenesten blitt utviklet til et solid velferds- og beredskapstilbud for unge nordmenn med utferdstrang.

Selv om Sjømannskirken helt siden etableringen i 1864 har hatt et nært forhold til Den norske kirke, representerte overtakelsen av studentpresttjenesten det første konkrete oppdraget organisasjonen hadde som Norsk kirke i utlandet. Les mer om hvordan Sjømannskirken få år etter fikk formelt mandat som Norsk kirke i utlandet.