TidslinjeSjømannskirkens historie
Historien vår formidles her gjennom 1200 bilder, 50 filmer og 125 artikler. Scroll nedover for å bli med på fortellingen om Sjømannskirken. God fornøyelse!
1864 Starten
Vi er i Bergen. Året er 1864, den siste kvelden i august. I en hage i Øvregaten sitter ti menn benket rundt et bord. Blant dem er prester og kjøpmenn, en skoleinspektør og en kaptein – alle invitert av den ivrige og unge presten Johan Storjohann for å diskutere sjømannens åndelige velferd. Der, under trærne i sogneprest Walnums hage, stiftet de organisasjonen som 150 år senere er kjent som Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Selv om denne sammenkomsten regnes som startskuddet for organisasjonens virksomhet, begynte historien ett år tidligere, i Leith – en av Skottlands travleste havnebyer.
1865 De første prestene
Sjømannskirkens første prester visste lite om hva som møtte dem da de ble sendt ut for å forkynne blant skandinaviske sjømenn i noen av Nord-Europas mest beryktede havnestrøk. De fikk ansvaret for å bygge opp arbeidet og de første sjømannskirkene helt fra bunnen av, et arbeid som ikke var uten vanskeligheter, men som ble gjort mulig ved hjelp av de skandinaviske miljøene i de ulike havnebyene.
1869 En populær sak
Det viste seg å være et stort engasjement for den nyetablerte Sjømannskirken landet rundt. Allerede fire år etter stiftelsen var organisasjonens lokale støtteforeninger blitt så mange at de ble organisert i kretser. Hovedkontoret i Bergen maktet rett og slett ikke å holde kontakten med dem alle.
1887 Leseværelset
Sjømannspresten i Pensacola sitt viktigste virkemiddel i konkurransen med kneipene i havnestrøket var «leseværelset», der sjømennene på moralsk forsvarlig vis kunne bruke fritiden sin og for eksempel skrive brev hjem.Leseværelset var et populært tilbud og ble etter hvert sentrum i Sjømannskirkens arbeid.
1917 Torpedert!
Erklæringen om uinnskrenket ubåtkrig i januar 1917 innledet et av de mørkeste kapitlene i Norges sjøfartshistorie. Over to tusen norske sjøfolk mistet livet under første verdenskrig, og de fleste fikk en våt grav. Sjømannskirkenes viktigste oppgave i krigsårene ble å ta seg av og vise omsorg for de krigsforliste – og ofte traumatiserte og sørgende – sjømennene.
1926 Til det fjerne Østen!
Fotografiet av sjømannspresten i Durban på vei ut med julegaver til sjømennene i 1926 står som et bilde på mellomkrigstidens kulturmøter og ideologiske landskap. Det var i denne perioden Sjømannskirkens virksomhet for alvor fikk et globalt spenn og nådde helt til «Det fjerne østen».
1940 Den store styrkeprøven
Under andre verdenskrig ble sjømannskirkene viktige samlingspunkt for krigsseilere og andre nordmenn i eksil. En av de mest besøkte var sjømannskirken i London, der det var så vidt de frammøtte fikk plass under de vanlige søndagsgudstjenestene. Krigsårene ble en hard prøvelse for organisasjonen og dens arbeidere.
1953 Et husmorperspektiv
«Tante» Klara Bredvik, bestyrerinne av leseværelset i New York, la sin sjel i arbeidet med å skape et hjem i utlandet for sjømennene. Kvinner har siden starten spilt en sentral rolle i Sjømannskirkens arbeid både hjemme og ute, men det tok lenger tid før kvinnene ble integrert og fikk ledende stillinger i administrasjonsapparatet. Og ikke før i 1986 ble den første kvinnelige sjømannspresten ansatt.
1979 Den spanske solflommen
Det norske folk ble rammet av en alvorlig charterfeber rundt 1970, og i 1979 sendte Sjømannskirken ut sin første «sydenprest». Fra dette første spede forsøket på forkynnelse blant soltørste pensjonister og helseturister, utviklet Syden og norske turister seg til å bli et av organisasjonens aller fremst satsingsområder.
1980 Studentpresttjenesten
Sjømannsprestene fikk nye utfordringer da de i 1980 tok på seg det kirkelige ansvaret for norske utenlandsstudenter – norske studenter i utlandet trengte både et velferds- og et beredskapstilbud, og de var dessuten spredt for alle vinder. De første studentprestene dro fra campus til campus, på kryss og tvers over kontinentene for å komme i kontakt med studentene.
1989 Norsk kirke i utlandet
Da Sjømannskirken i 1989 tok på seg det offisielle mandatet som Norsk kirke i utlandet, fikk de et utvidet kirkelig, kulturelt og sosialt ansvaret for alle nordmenn i utlandet. Utvandrede nordmenn har, i tillegg til sjøfolkene, imidlertid helt siden organisasjonen ble etablert funnet et naturlig møtested ved sjømannskirkene ute i verden – slik som disse damene i kvinneforeningen «Torsdagsklubben» tilknyttet sjømannskirken i Miami.
2014 Frivillighet på ny
Under den årlige «hjertevarmeaksjonen» kommer engasjementet til Sjømannskirkens mange frivillige støttespillere til syne. I organisasjonens 150. år kunne alle personer med et hjerte for Sjømannskirken for første gang ta del i organisasjonsdemokratiet i kraft av sitt individuelle medlemskap.